Motstandsbevegelsen i Nord-Norge

Motstandsbevegelsen i Nord-Norge

June 27, 2018
Research Scientist

- Jeg kunne ikke tro mine egne øyne og ører. Skulle ikke brukerne mene noe om hva forskere holdt på med? Les Rita Sørly sin kronikk.

Jeg har arbeidet noen år som forsker nå.  Jeg startet nylig i en ny og spennende jobb på Norut. Der forsker jeg for det meste sammen med folk, og ikke mennesker. Jeg mener selv jeg er akkurat passe nerdete og sosial til å drive med den slags.

Da jeg startet som stipendiat i 2011, og skulle skrive en doktorgrad om brukermedvirkning i distriktspsykiatrien i Nord-Norge var ikke brukermedvirkning tatt med i forskningsprosessen.  Jeg kunne ikke tro mine egne øyne og ører. Skulle ikke brukerne mene noe om hva forskere holdt på med? Hvilket studie de var med på? Hvordan skulle jeg kunne stå inne for en doktorgrad om brukermedvirkning i psykisk helsearbeid uten å inkludere brukere i studiens forskningsprosess?

De og oss

Jeg vet jo at forskningsverden kan være et forunderlig sted, men dette var i overkant merkelig. Brukermedvirkning er tungvint, sa mange av mine kolleger. Dessuten er jo "de" brukere, og har ikke samme kompetanse som "oss". Følte noen seg truet? Det var isåfall ikke enkelt å innrømme.

Det var heller en tradisjon for å, til nød, ha med seg brukere i alskens referansegrupper og brukerråd på betryggende avstand. Ikke bare i miljøet hvor jeg jobbet, men jeg hørte det samme fra mange andre forskere som kjempet samme sak som meg. Noen av oss antok nemlig at man kunne ta i bruk ulike kunnskapsformer i forskning, og at det var kunnskap som var likeverdig. Medisinsk kunnskap kunne for eksempel lære noe ved å ta inn over seg brukernes erfaringer fra helsetjenesten.

Veien til helvete

Den franske kirkelæreren, helgenen og grunnleggeren av Cistercienserordenen Bernhard av Clairvaux (1090- 1153) mest berømte sitat sier at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.  Det kan så være. Vi kjenner det igjen fra privatlivet og den personlige sfæren; selv om alle våre intensjoner er gode, kan det likevel fare galt avgårde. Vi ønsket det ikke, men «ting bare ble slik».

Slik kan også det profesjonell livet være. Vi ønsker å få til noe som er godt og bra, men veien er kronglete og vi vet ikke helt hvor vi havner. Brukermedvirkning kan være et eksempel på noe som er vanskelig og komplisert i praksis, og en læreveg å gå for oss forskere. For enkelte forskere kan det til og med virke som de forveksler brukermedvirkning med helvete. Dem om det.

Falsk glede

Den tidligere omtalte Bernhard av Clairvaux har et annet kjent sitat; «Det finnes ingen større ulykke enn falsk glede.» Til tross for at brukermedvirkning bejubles på konferanser og i store miljø, er det sjeldent noen oppfordres av forskerkolleger til å gjøre noe så vågalt som å forske sammen med brukere av psykiske helsetjenester.

Kanskje vi duller oss inn i falsk glede over å ha noen brukere med i et eller annet fjernt utvalg? Da tenker vi som forskere at vi har gjort vår plikt. Hvorfor er det slik? Er det noe som skremmer forskere fra å ta med oss brukere? Er det kanskje for arbeidsomt, blir det for få vitenskapelige poeng, tar veien til professorat og medaljer for lang tid? Mister vi makt?

Det er mange spørsmål vi kan undre oss over mens vi sitter på gjerdet, særlig her i Nord-Norge, og ser verden haste forbi. Vi er vant til at de store forskningsprosjektene gjøres andre steder enn her. Eller kan vi hoppe ned av gjerdet, og gjøre noe med det? Ta saken i egne hender?

Nordnorsk nettverk

Brukerorganisasjonene RIO og MARBORG i Tromsø og Norut har gjort nettopp det. Tatt saken i egne hender. Norut er et forskningsinstitutt som er opptatt av bærekraftige og innovative helsetjenester for oss i Nord- Norge. RIO og MARBORG er sterke brukerorganiasjoner på rusfeltet som ikke lar seg pirke på nesen av noen. De driver KafeX i Tromsø, de var med på oppstarten av Virkelig, og de driver flere brukerstyrte rehabiliteringstilbud som for eksempel Brukerbasen og Brukerstemmen i nord. 

Norut er også spesielt opptatt av brukermedvirkning for befolkningen i regionen. Nå har vi, sammen med RIO og MARBORG, dannet et nordnorsk nettverk for samarbeidsbasert forskning i kommunale helsetjenester. Vi er såvidt i gang med å diskutere hvem vi skal være, hva vi skal stå for. Vi vet at nettverket har som formål å inkludere brukere med erfaringskunnskap i alt forsknings -og utviklingsarbeid som omhandler helse- og omsorgstjenester for befolkningen.

Samarbeidsbasert forskning skal fremme brukerperspektivet i fremtidens helse- og omsorgstjenester, og det er et ideal og mål at det skal være brukerinvolvering med i et forskningsprosjekt fra idéen skapes til funnene presenteres.

Vi definerer brukere av helse- og omsorgstjenester til å være de som utvikler tjenestene, de som arbeider i tjenestene og de som bruker tjenestene (dette inkluderer pårørende). Det betyr at ganske mange av oss etter hvert vil kunne ha mulighet til å være med på å utforme, delta i og prege helseforskningsprosjekter.

Motstandsbevegelse

"Forskning til folket!" tenker du nå, og har helt rett. Vi liker å tenke på oss selv som en nordnorsk motstandsbevegelse til den tradisjonelle rusomsorgen og psykiatrien, og det hierarkiske systemet som stenger døra for at de det gjelder skal få være med på å bestemme over eget liv og egen behandling. Vi er altså spesielt opptatt av brukerstyrt rehabilitering for folk som sliter med rus og/eller psykiske helseutfordringer. Det vet vi at du også er. Bladet du har i handa er et bevis på det.

Kronikken ble først publisert i Gatemagasinet Virkelig i april 2018.