Droner mot insekt i kampen for miljøet

Droner mot insekt i kampen for miljøet

June 29, 2018
Head of Communication

Insekt som limer seg fast til fly gir friksjon og fører til økt forbruk av drivstoff. Nå skal droner brukes til å teste overflatebehandling som skal begrense insektplagen.

Det er ikke bare vi mennesker som plages av nærgående insekt nå om sommeren. Også flykropper får harde møter med svermende insekt, som klistrer seg fast til de glatte, aerodynamiske flatene. Da kommer man ikke langt med myggspray.

Nå ønsker forskere å redusere insektplagen. Forbruket av drivstoff har selvsagt en økonomisk side for flyindustrien, men ikke minst vil det være en gevinst for miljøet om flyene bruker mindre drivstoff.  

Tester ulike overflatebelegg

Derfor skal et nyoppstartet prosjekt i regi av EU sitt Horizon 2020-program fokusere på ulike typer overflatebehandling av fly. Forskjellige typer vannavvisende (hydrofobiske) og vann- og oljeavvisende overflatebehandling skal testes ut. Og det er her Noruts droner kommer inn i bildet.

- I første fase av prosjektet er det fokus på å velge de beste hydrofobiske overflatebeleggene, forteller seniorforsker Stian Solbø hos Norut.

Ifølge Solbø skal det gjøres grundige laboratorietester med tanke på robusthet mot erosjon forårsaket av vann, is, støv og sand. Et belegg må ha en varighet på flere tusen flytimer for å kunne benyttes i flyindustrien.

Deretter følger en fase hvor de beste overflatebeleggene velges ut etter en serie med tester i vindtunnel, hvor levende insekt injiseres i luftstrømmen.

- Norut har ansvaret for den siste fasen i prosjektet, hvor overflatebeleggene skal testes på droner under realistiske forhold. Det betyr at vi skal fly gjennom et “mygghøl” for å “høste" insekt og dokumentere hvor mange færre insekt som festes til overflater som er behandlet med hydrofobiske belegg, sammenlignet med ubehandlede overflater, forklarer Solbø.

Insekt også et problem for vindturbiner

Også for vindturbiner er fastklistrede insekt et betydelig problem. Fastlimte insekt på møllebladene reduserer effekten, og dermed strømproduksjonen. Ifølge forskningsleder Rune Storvold ved Norut viser målinger opp til 20-25 % redusert effekt.

Kommer man nærmere en løsning for overflatebehandling av fly, kan det også tenkes å få betydning for vindindustrien. Men dette inngår i ikke i det aktuelle EU-prosjektet.

Prosjektet, med det velklingende navnet Chopin, skal pågå fram til 2021. Chopin ledes av det belgiske selskapet MateriaNova. De øvrige involverte er forsknings- og industrimiljø i Spania, Frankrike og Belgia, i tillegg til Norut med base i Tromsø.

Testflyging

Hvor skal testflygingen med dronene foregå?

- Vi i Norut jobber med aktuelle teststeder, flytillatelser og planlegging av operasjoner parallelt med utviklingen av overflatebehandling. Vi som er kjent i Nord-Norge skal nok greie å finne steder med insektgaranti rundt midtsommer, lover seniorforsker Stian Solbø.