Globalisert næringsliv i Finnmark

Globalisert næringsliv i Finnmark

28. april 2017
Kommunikasjonssjef

Globale selskaper setter sitt preg på utviklinga i Finnmark. Forskere fra Norut i Alta har sett på vilkårene for innovasjon, næringsutvikling og næringspolitikk i Finnmark i dag.

I et nytt notat oppsummerer seniorforskerne Trond Nilsen og Vigdis Nygaard kjennetegn ved den langsiktige utviklingen av næringsliv og innovasjonssystem i Finnmark. De belyser utviklingen knyttet til fire tema:

  • Fornyelse av regionalt næringsliv
  • Økonomisk globalisering
  • Bedrifters innovasjonsprosesser
  • Politikk for å stimulere næringsutvikling

Den sentrale teoretiske tilnærmingen bygger på at næringer utvikler seg etter ulike stier, og at tidligere økonomisk utvikling i en region avgjør fremtidige utviklingsmuligheter. Den eksisterende industrien og institusjonelle strukturer utgjør det regionale miljøet hvor dagens aktiviteter utfolder seg og nye aktiviteter oppstår.

Fornyelse og forhandling

Bedriftene i Finnmark har ulike mulighetsrom for å drive innovasjonsaktivitet. Utgangspunktet er at «tynne» regionale innovasjonssystem med få kunnskapsintensive bedrifter og FoU, åpner for større påvirkning fra den statlige Nordområdepolitikken.

Politikken går ut på å tiltrekke nye industrielle aktører til nordområdene, og at disse gjennom sine globale produksjonsnettverk står for ny vekst. Nordområdene utvikler seg som en «leverandørregion». 

Forskerne peker også på at den regionale innovasjonspolitikken i dag er preget av et forhandlingsperspektiv. Staten overlater ansvaret for utfallet av innovasjonspolitikken til forhandlinger mellom bedrifter i regionen og multinasjonale foretak eller store statlig eide selskaper.

Global økonomi i Finnmark

Den økte globaliseringen av næringslivet i Finnmark vises blant annet gjennom økt utenlandsk eierskap og økte investeringer. Forskerne har sett nærmere på hva som leder til at multinasjonale selskaper etablerer og opprettholder næringsaktivitet i norske regioner, og på hvilken måte globalisering av næringslivet kan styrke evnen til innovasjon i øvrig næringsliv i regionen.  

I en artikkel om betydningen av utenlandske investeringer er to næringer i Finnmark studert: petroleum og gruveindustri. Gjennom diskursanalyser supplerer forskerne forståelsen av investeringenes materielle betydning og ringvirkninger, med hvordan multinasjonale selskaper opptrer i regionen og hvordan de oppfattes i den regionale debatten.

Forenklet kan en si at både resultatet av investeringene og debatten har vektlagt enten det positive eller negative; positive regionale ringvirkninger eller lokale miljøødeleggelser.

Studien viser at næringslivet i liten grad fornyes når utenlandsk eide bedrifter er kapitalintensive, har små regionale ringvirkninger og når dominerende oppfatninger regionalt er at utenlandsk eierskap er lite ønskelig. Globaliseringen av gruveindustrien i Finnmark kan stå som et eksempel på en slik næring som ikke har bidratt til en positiv sti-utvikling.

Petroleumsindustriens inntog i Hammerfest er derimot et eksempel på fornyelse av den regionale næringsstrukturen gjennom dannelsen av en helt ny sti. Dette ses når multinasjonale petroleumsselskap som inngår i globale kunnskapsnettverk, bidrar til regionale ringvirkninger og når sentrale regionale aktører ser på multinasjonalt eierskap som positivt.

Forfatterne viser til at strategiene til de multinasjonale selskapene og hvilken næring de lokale bedriftene tilhører, er viktige faktorer for de langsiktige regionale effektene av en industrisatsing.

Innovasjon i bedrifter og kunnskap

Innovativ aktivitet skjer nesten alltid når personer samarbeider internt i en virksomhet eller på tvers av virksomheter. Dette gjør spørsmålet om hvordan bedrifter kobler interne og eksterne kunnskapskilder aktuelt.

I en studie av enkeltbedrifter i fire regioner har forskerne sett på hvordan bedrifter overlever og videreutvikler seg etter kriser. Forholdet mellom bedrift og region kjennetegnes av gjensidig avhengighet som skaper en sterk regional forpliktelse og vise versa. Dette styrker bedriftens evne til å overleve og vokse.  Altabedriften Arges er analysert i denne studien.

Ulik innovasjonspolitikk trengs

I oppsummeringen fra VRI3-prosjektet analyserer forskerne hva slags politikk som passer best for å stimulere næringsutviklingen i ulike typer regioner. For eksempel trenger dynamiske byområder og stagnerende utkantområder forskjellig politikk for å stimulere næringsutvikling.

En generell lærdom fra politikk for omstilling og nyskaping er at det er behov for både private entreprenører, nyskapende bedrifter og endringer i regionale innovasjonssystemer. Eksempler er nye utdanningsløp og støtte tilpasset framvoksende næringer. Det er behov for regionalt tilpasset politikk som stimulerer både innovative aktører og som støtter grupper av aktører som har felles utfordringer og behov.

I denne sammenheng har en studert på hvilken måte innovasjonspolitikken i Finnmark legger til rette for økt vekst og innovasjon innenfor områder som fornybar energi og vindkraftproduksjon.

Utviklingen i Finnmark

I Finnmark gis de multinasjonale foretakene innenfor fornybar energi og vindkraft, petroleumsnæring, oppdrettsnæring samt gruvevirksomhet større og større posisjon og rolle for utviklingen av regionen.

Medfører det at de multinasjonale selskapene sine utviklingsstrategier blir viktigere for Finnmark enn Finnmark sine egne innovasjonsstrategier? Forskerne har ikke svaret på dette, men peker på at vi ser konturene av en sterkere avhengighet til slike selskaper når det gjelder de tunge utviklingsprosessene i Finnmark fylke.

Stor satsing på forskning

Resultatene som er oppsummert i notatet Innovasjon og politikk for et globalisert næringsliv ble også grundig belyst på et seminar i Alta i regi av Norut 24. mars i år. 

Norut har i over ti år deltatt i den store forskningssatsingen Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI), i regi av Norges forskningsråd. Del 3 av satsingen (VRI3) har hatt tittelen Path development in different regional settings. Regional policy approaches in the global economy. Dette prosjektet har pågått i perioden 2014-2016.