Hva gjør du for miljøet, Norut?

Hva gjør du for miljøet, Norut?

21. september 2016
Kommunikasjonssjef

Norut jobber med ørsmå bakterier som lager plast av restråstoff fra fiskeindustrien, og med store spørsmål om hvordan det skal bli mindre plastsøppel i havet.

Hva gjør du for miljøet? Som enkeltperson går du løs på dine daglige utfordringer og svarer kanskje: Jeg resirkulerer, gjenbruker, reiser kollektivt, bruker sparedusj og prøver å innføre kjøttfri mandag i heimen.

Forskning handler kort fortalt om å finne løsninger på utfordringer som gjelder vår felles framtid. Så da spør vi: Hva gjør du for miljøet, Norut?

Plast til besvær

Litt av hvert, svarer forskningsselskapet Norut, men ikke alt er like enkelt å forstå seg på. La oss derfor ta et handfast eksempel: Plast.

Det er i hvert fall to utfordringer knyttet til vårt store forbruk av plast: produksjon og forsøpling. Petrokjemiske råvarer, som brukes til å produsere plast, er en begrenset og ikke-fornybar ressurs. Dessuten brytes plastsøppel ekstremt sakte ned i naturen. Bittesmå plastbiter, som kalles for mikroplast, inngår i kretsløpet. Dette får alvorlige konsekvenser for hele jordas økosystem, inkludert oss.

Gode forhold for å produsere bioplast 

Norut arbeider blant annet med å utvikle en metode for å produsere plast av fornybare råstoffer. Dette er stoffer som også brytes naturlig ned i naturen. En kombinasjon av bakteriedyrking på restråstoffer, altså råstoffer som blir igjen når fisk og sjømat er sendt til markedet, har så langt vist seg å være lovende. 

- Da jeg jobbet med min mastergrad, var spørsmålet om avfall kunne bli til plastprodukter ved hjelp av bakterier. Det ble gjort forsøk med nisjeprodukter forteller forsker Johann Eksteen ved Norut.

- Nå, 15 år etter, har grunnforskning vist at svaret er ja. Nå er fokuset på industrialisering og massemarked. En av de store utfordringene i dag er å produsere bioplast med god kvalitet på en økonomisk lønnsom måte, slik at det blir et alternativ til plast fra petrokjemisk industri.

Forskerne ved Norut er godt i gang med et forprosjekt støttet av MABIT, og Johann Eksteen forteller at de har funnet bakterier som under gitte forhold gror svært godt på proteinrikt restråstoff fra fiskeindustrien. Disse bakteriene danner polymer, i form av hvite sfærer. Polymene kan utvinnes etter fermentering og brukes til produksjon av biologisk nedbrytbar plast, såkalt bioplast.

Nå er utfordringen å finne riktig blanding av produkter. Blandinger av ulike restråstoffer og bakterier gir flere typer råmaterialer, og forskerne leter etter ulike typer plast med god konsistens og strekkbarhet for ulike formål. Sammen med flere forskningsmiljø i Norge og internasjonalt søker de i  disse dager om økonomisk støtte  til å fortsette dette lovende arbeidet.

Marint restråstoff kommer til nytte

For at bioplasten skal være konkurransedyktig, er det viktig å redusere produksjonskostnadene.  Råmaterialet utgjør om lag 40 % av kostnadene ved denne typen produksjon av bioplast. Å bruke marine restråstoffer er en god løsning for å få ned produksjonskostnadene.  Samtidig blir det stadig strengere regulert hvordan avfallet fra produksjon av marine produkter skal destrueres.

La oss tenke oss at man produserer Omega 3-produkter, men må destruere eller brenne fiskeoljen som er igjen etter at man har tatt ut de stoffene man ønsker. Hvis man i stedet kan bruke resten av oljen til å gro bakterier som produserer plast, så har man redusert et avfallsproblem og samtidig fått en ny inntektskilde.

Plastsøppel i havet i nord

Plastsøppel er et alvorlig problem også i Arktis, og det påvirker både arter som lever i havet og økosystemene langs kysten i nord.

Hvor kommer egentlig all plasten fra? Forsker og prosjektleder Jannike Falk-Andersson og kolleger fra Norge, Russland og Storbritannia leter etter løsninger på problemet med havsøppel i Arktis.

Forskerne var nylig samlet på Svalbard, hvor de samarbeidet med fiskere, reiseliv og myndigheter for å lære mer om det søppelet som har rekt i land langs strendene på Svalbard.

- Det var kanskje ikke spesielt glamorøst, men kjempespennende og lærerikt å gå gjennom søppelet for å lære fra industrien hvor dette kom fra og hvordan det kan ha havnet på havet, forteller Jannike Falk-Andersson.

- Ettersom fiskeri er den viktigste industrien rundt Svalbard så var deltagelsen fra fiskere fra Norge, Russland og Island essensiell. De kunne forklare hvordan man kan «lese» søppelet og dermed finne ut om det for eksempel har blitt revet av til havs, slik som kan skje med trålposer som setter seg fast. De gjorde også funn som de skal ta tilbake til sine medlemmer og finne mer ut av, samt at de skal drive opplysningsarbeid i sine respektive organisasjoner, sier prosjektlederen.

Les mer hos Svalbardposten: Skal finne søppelsynderne

I tillegg til å kartlegge status og kilder til marin forsøpling, skal forskergruppen regne på hva forsøplingen koster, både for samfunnet og rent økonomisk. De skal også studere regulering, enkelt sagt straff og belønning, knyttet til hvordan aktørene i området handterer avfallet sitt.   

Målet er at prosjektet skal munne ut i anbefalinger som skal bidra til mindre havforsøpling. Gjennom hele det fireårige prosjektet, som finansieres av Norges forskningsråd,  samarbeider forskerne tett med industri, myndigheter og befolkning.

Et grenseløst hav av søppel

Hva kan du og jeg gjøre med plastsøppelet i havet? Lørdag 1. oktober prøver forskerne å gi både store og små noen svar under forskningsfestivalen Fritt Fram i Tromsø. Jannike Falk-Andersson lover en opplevelse for flere sanser under overskriften «Et grenseløst hav av søppel».

Lørdag 1. oktober kl 11-16: Bli med på Fritt Fram

Les mer

Ny barnebok: Søppelplasten i havet

MARine Plastic pollution in the Arctic: origin, status, costs and incentives for Prevention 

Sirkulær økonomi: Biosmart.no