Hvorfor samlokalisering gir bedre samhandling mellom nødetatene

Hvorfor samlokalisering gir bedre samhandling mellom nødetatene

12. oktober 2017

Samlokalisering av nødmeldingssentralene i Bodø vil bidra til nytenkning og økt kvalitet i samvirke mellom brann, politi og helse.

Tekst: Yngve Antonsen, førsteamanuensis UiT og May-Britt Ellingsen, forskningssjef Norut. 

Norut har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet undersøkt samhandling mellom politiets operasjonssentral, 110 brannsentral og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i tre ulike distrikt i Norge.

Datagrunnlaget er innhentet fra ett distrikt hvor nødmeldingssentralene var samlokalisert, ett hvor de var lokalisert i samme universitetsby og ett distrikt hvor det var store avstander.

Tre nødnummer fungerer godt

Den norske nødmeldingstjenestens største fortrinn er publikums direktekontakt med fagkompetanse når de kontakter 110 (brann), 112 (politi) eller 113 (helse). Tre direkte nødnummer er en robust løsning som sikrer rask og riktig faglig veiledning og respons.

Noruts undersøkelse viste at dagens bruk av tre etatsvise nødnummer fungerer svært godt i forhold til publikum. Utfordringen er samhandlingen mellom nødetatene. Studien viser at optimal samhandling, læring og utvikling av tillit på tvers av nødmeldingssentralene krever felles grenser, nærhet og tett kontakt.

Fordeler med samlokalisering

For det første bør sentralene samlokaliseres som i Bodø. Samlokaliserte operatører utvikler en dypere innsikt i de ulike etatenes måte å arbeide på, og dette styrker forståelsen av de andre nødmeldingssentralenes praksis, kompetanse og kunnskapsbehov i nødsituasjoner. Man utvikler felles situasjonsforståelse og tillit til den andres kompetanser, noe som er en forutsetning for effektiv og sikrere løsning av felles oppdrag. Tillit og felles forståelse bidrar også til utvikling av fleksible løsninger i hverdagen, for eksempel når det gjelder dilemmaer knyttet til taushetsplikt. 

Både ved større hendelser og i det daglige arbeidet kan operatører som er samlokalisert lettere innhente informasjon fra de andre nødetatene.

Vår studie viser at ny kunnskap og innsikt fra andre etater ikke bare brukes til å forbedre egen praksis som operatør, men bidrar også til å stimulere hverdagsinnovasjon i organisasjonen. I samlokaliserte sentraler bidro ny kunnskap til at en startet utvikling av felles utspørringsverktøy for trippelhendelser og større hendelser, og det ble innført nye stillingsfunksjoner etter mønster fra andre etater, slik som fagutvikler i brann og politi og operasjonsleder på AMK, i tillegg til at operatørene kjenner hverandre og har tillit på tvers av etatsgrenser.

Noruts studie viser også at AMK lokalisert til akuttmottak ved universitetssykehus har tilgang på spesialistkompetanse og tilhører et faglig læringsfellesskap som er verdifullt for å sikre kvalitet og utvikling i akuttmedisinsk behandling.

Felles geografiske grenser

Videre bør sentraler som er samlokalisert ha sammenfallende geografiske ansvarsområder. De geografiske ansvarsområdene for 110-sentralene, operasjonssentralene og AMK er ikke sammenfallende for sentralene i Bodø eller rundt om i Norge. Alvorlig nødsituasjoner slik som terrorhandlingene 22. juli og busskapringen i Årdal avslørte at små og spredte nødmeldingssentraler med ulike geografiske grenser har forbedringspunkter knyttet til samhandling og kommunikasjon på tvers av etatene.

Samhandling mellom nødetatene foregår i en liten del av samlet oppdragsmengde, men når det kreves, så er det ved store og alvorlig hendelser, slik som trafikkulykker, branner, naturkatastrofer eller terror. Felles distriktsgrenser for etatenes nødmeldingssentraler er grunnlaget for å bygge samforståelse og effektivitet i samvirke.

Nødmeldingssentralene må ha lokalkunnskap om hvordan en best mulig disponerer de lokale ressursene, spesielle værforhold eller andre lokale sosiale forhold eller særbehov. Ressurskoordinering og summen av lokalkunnskapen gjør at nødmeldingssentralene kan koordinere de lokale aktørene og sikre effektive løsninger av aksjonene. Lokalkunnskapen styrkes ved at nødetatene er samlokalisert og har et felles geografisk område som ikke er for stort. Samlokalisering gjør at de ulike ressursenhetene bedre kan koordineres og hjelpe hverandre etter behov.

Strategisk læring

For det tredje kreves strategisk ressursinnsats og bruk av målrettede læringstiltak og øvelser for å øke samhandlingen. I en travel hverdag er det lite tid til systematisk læring. Introdusering av jevnlige felles ledermøter, bruk av felles katastrofeøvelser og felles møteplasser for læring og refleksjon for operatører vil bidra til å øke felles forståelse, kunnskap og tillit mellom etatene i nødmeldingstjenesten.

Norut fant også at slike tiltak som stimulerer samhandling og tillitsbygging på tvers av nødmeldingssentralene er enklest om en er samlokalisert.

Referanse

May-Britt Ellingsen og Yngve Antonsen: Samlokalisering bygger tillit i nødmeldingstjenesten. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 03-04/2017.