Konjunkturbarometeret varsler lysere tider i Nord-Norge

Konjunkturbarometeret varsler lysere tider i Nord-Norge

11. mai 2004

Det ser lyst ut for norsk økonomi og nordnorsk økonomi. Men nordnorsk økonomi har noen særtrekk som gjør den mer sårbar overfor svikt og endringer i enkeltmarkeder eller enkeltfaktorer.

Lav rente og svak krone er gunstig for all norsk eksportvirksomhet. Fiskeindustrien, oppdrettsnæringen, industrien og reiselivet opplever bedre tider enn på lenge. Nord-Norge har relativt mye eksportrettet næringsvirksomhet, og det bidrar til å skape en brattere opptur for landsdelen enn landet ellers, selv om det ikke skaper mange nye arbeidsplasser. Utfordringen for disse næringene er at variasjoner i eksterne forhold, hovedsakelig valutakursendringer, skaper store svingninger i lønnsomhet.

Nedgangskonjunkturen bidro til at aktører i sektorene måtte tenkte nytt. Innen en rekke områder omstiller og endrer nordnorske bedrifter produkter og produksjonsprosesser. Økt satsing på produkter som står for høyere kvalitet og dermed kan omsettes i et bedre betalt marked, er ett trekk. Tilbud av tjenester i nye markeder er ett annet. Begge deler sikrer at nordnorsk næringsliv får flere ben å stå på, og blir mindre sårbar ved konjunktursvingninger. Markedsorientering, omstrukturering og nytenking har blitt og vil bli stadig viktigere i nordnorsk næringsliv. Den videre utviklingen i landsdelen avhenger i stor grad av hvordan aktørene tilpasser seg i denne prosessen.

Veksten i offentlig sektor er over, og antall sysselsatte i denne sektor vil sannsynligvis avta i tiden fremover. Dette er allerede tilfelle i periferikommunene der nedgangen i sysselsettingen i offentlig sektor har vært betydelig etter århundreskiftet. Bare bykommunene har fortsatt en liten vekst. Det gjør at offentlig sektor ikke lenger kan virke som en buffer mot nedgangstider og nedbygging av vareproduksjon. Dette gjør Nord-Norge mer sårbar enn før overfor konjunktursvingninger, og spesielt i Periferikommunene som mister arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor.

De store framtidige energiressursene i landet ligger i Nord-Norge i form av olje og gass i Barentshavet, og vind og tidevann langs kysten. Dersom naturressursene skal gi positive ringvirkninger, må landsdelen etablere en konkurransedyktig leverandørindustri og innovative teknologimiljøer. I Finnmark er i dag majoriteten av den petroleumsrettede sysselsettingen knyttet opp mot den høyst midlertidige utbyggingsfasen ved Snøhvit. I tillegg er to tredjedeler av de sysselsatte i forbindelse med utbyggingen utlendinger.

Nedgang i antall konkurser og økning i nybilsalget er også klare indikatorer på oppgangstider. Nedgangen i antall konkurser har vært større i Nord-Norge enn i landet sett under ett. Nybilsalget har ikke økt så mye i Nord-Norge som i landet for øvrig. Dette henger sammen med forskjeller i inntektsfordelingen i ulike regioner i landet. De mest kjøpesterke inntektsgruppene finner man ikke i Nord-Norge.

Boligprisene stiger, og de forventes å stige ytterligere. Lave renter og lav prisstigning sikrer en solid vekst i husholdningenes disponible realinntekt. Økte inntekter fører raskere til konsumvekst i husholdningene enn økte investeringer i bedriftene. Veksten i bedriftenes investeringer forventes derfor å være noe forsinket i forhold til husholdningenes konsum.

Det har vært et klart omslag i arbeidsmarkedet i den forstand at ledigheten ikke øker. Bruttoledigheten i mars i år var imidlertid noe høyere enn for ett år siden grunnet større bruk av arbeidsmarkedstiltak. Tilgangen på ledige stillinger gir ingen signaler om at bedringen på arbeidsmarkedet vil bli betydelig med det første. Den lave aktiviteten i offentlig sektor har ført til en sterk stigning i ledigheten blant høyt utdannede.

Økningen i akademikerledighet er bekymringsverdig. Utviklingen er også en vekker for universitets- og høgskolesektoren. Det er åpenbart en for høy utdanningskapasitet innen en rekke fagområder. På den annen side er det en klar mangel innen ingeniørfagene med tanke på de utfordringer vi står overfor innen olje- og energisektoren.

Les mer i Konjunkturbarometeret for Nord-Norge for våren 2004, utarbeidet av Paul Pedersen og Frank Olsen ved Norut Samfunn.