Livsform påvirker samiske ungdommers framtidstenking

Livsform påvirker samiske ungdommers framtidstenking

10. oktober 2017

Å vokse opp i et samisk miljø påvirker i stor grad utdanningsvalg og framtidstenkingen. Framtidig inntekt er viktigere enn en samisk framtid. Mange påpeker viktigheten av å sikre samekulturen framover, men gjerne på nye måter.

Tekst: Morten Stene, TFoU

Livsformer som uttrykker og signalisere framtredende samiske verdier påvirker hvordan man snakker om sin identitet og framtidstanker, viser en studie gjennomført av Trøndelag Forskning og Utviklinga og Norut.

Mye av den samiske identitet er preget av samspill med naturen. Hvor nært knyttet man er til natur og reindriftkulturen påvirker i stor grad hvordan man tenker om framtida.

Livsformanalyser

Studiet bruker livsformsanalyser som teoretisk grunnlag.  Med livsform forstås hvordan økonomien organiseres (selvstendig næringsdrivende, lønnsarbeid eller karriereorientert) og de sosiale strukturene som springer ut av det. Denne hverdagspraksisen, med tilhørende forestillingsverden, utgjør den enkeltes livsform.

Inntekt viktigere enn samisk tilhørighet

Ungdommer som planlegger å flytte tilbake til heimtraktene uttrykker interesse for lønnsarbeid som lærere eller sykepleiere, og det å bidra i samfunnet.

– Men ungdommene er også opptatt av nye muligheter for selvstendig næringsvirksomhet som turisme og kulturelt entreprenørskap, sier seniorforsker Espen Carlsson ved Trøndelag Forskning og Utvikling.

Det å ha en samisk framtid, i betydning å bruke det samiske språket og styrke den samiske kulturen, er sekundært i forhold til å sikre seg inntekter.

Vil uttrykke sin samiske identitet

De fleste er opptatt av å uttrykk sin samiske identitet i framtida også. Men det betyr ikke nødvendigvis å flytte tilbake til samiske områder. Samiske fellesskap i store byer tilfredsstiller mye av identitets- og fellesskapsfølelsen.

Samer bosatt i Sør-Norge artikulerer spesielt viktigheten av å ta ansvar for framtidas samekultur, gjerne på «nye» måter.

Studiet bekrefter annen forskning på etnisk identitet: det å kunne snakke språket, delta i kulturelle aktiviteter og vedlikeholde familierelasjoner er viktig.

Samarbeid 

Studiet er basert på intervju med 14 voksne ungdommer under utdanning, fra tre ulike samiske områder i Norge. Arbeidet er gjennomført av Line Mathisen fra Norut, og Espen Carlsson og Niels Arvid Sletterød fra Trøndelag Forsking og Utvikling.

Les artikkelen

Artikkelen Sámi Identity and Visions of Preferred Futures: Experiences among Youth in Finnmark and Trøndelag, Norway er publisert i The Northen Review.