Ny fjernmålingsteknologi kan gi bedre fôrproduksjon

Ny fjernmålingsteknologi kan gi bedre fôrproduksjon

1. desember 2016

For å utnytte potensialet som finnes i norsk grovfôrproduksjon, ser forskerne i NIBIO og Norut på mulighetene i fjernmålingsteknologi.

Utstyrt med en bærbar sensor i ryggsekken, droner med avanserte kamera, og høytflygende satellitter i verdensrommet, skal forskerne finne fram til bedre metoder for å kartlegge avlingsmengde, kvalitet og tilstanden til plantene.

– Alt rundt oss avgir elektromagnetisk stråling. Vi mennesker oppfatter dette som farger, men ved hjelp av teknologien kan vi få langt mer avanserte analyser.

Det sier forsker Marit Jørgensen som jobber på Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). I et pågående prosjekt skal Jørgensen og hennes kollegaer utnytte denne strålingsenergien for å finne raske analyser av tilstanden i enga. I praksis vil analysene for eksempel kunne gi bøndene svar på hva som er beste tidspunkt for å høste enga.

– Målet er å teste teknologien for å se om den kan utnyttes av bøndene for en enkel og rask analyse av avlingsmengder og kvalitet på grovfôret.

I dag er har vi et mer tidkrevende alternativ med å høste og sende inn fôrprøver fra enga til analyse i et laboratorium.

– Vi ser også for oss at teknologien kan brukes til å gi mer regionale anslag over både avlinger og kvalitet, i tillegg til at man kan få en oversikt over omfang av for eksempel avlingssvikt. Dette kan være nyttig både for rådgivere og forvaltninga.

Hvordan fungerer nå egentlig denne teknologien?

Forskerne ser på tre ulike metoder av denne teknologien.

– Ett måleapparat har vi i en sekk på ryggen. Det er koblet til en ledning med en liten sensor i enden. Denne sensoren måler lyset, altså det vi opplever som farge, som reflekteres fra plantene, forklarer Jørgensen. Sensoren er veldig følsom og oppfatter langt mer informasjon enn det vi mennesker er i stand til å se. 

– Vi har også avanserte kamera montert på droner som vi kan fly over enga, i tillegg til sensorer på satellitter som kan brukes til regional overvåking av tilstanden på engarealene.

Denne teknologien er i full utvikling. Den brukes allerede for å analysere tilstanden i kornåkeren, og forskerne mener det er stor overføringsverdi til grovfôrproduksjon. Men enga er veldig forskjellig fra en åker. I motsetning til den homogene kornåkeren, består enga av ulike arter som reflekterer ulik strålingsenergi.

– Vi har prøvd sensoren på plantevariasjoner som man typisk finner i en eng, forteller Jørgensen. Det viste seg at planter som engsvingel og timotei, som i utgangspunktet er ganske like planter, kunne analyseres under like forhold. Mens den mer spesielle rødkløveren krever et annet analysegrunnlag. 

Drone Kjell Sture Johansen Norut.jpg

Ved bruk av droner, kan man nå over og få analysert langt større arealer på en effektiv måte. Foto: Kjell Sture Johansen, Norut.

Populær teknologi hvor bare fantasien setter grenser

Denne typen fjernmålingsteknologi tas i bruk i større og større omfang på mange ulike områder.

– Det er bare fantasien som setter grenser for hva teknologien kan brukes til, mener Jørgensen.

Den samme teknologien brukes blant annet når det tas satellittbilder av jorda. Igjen består bildet av de lysrefleksjonene fra jorda som sensoren er i stand til å fange opp. Også disse bildene kan være nyttige for analyse av både eng og åker.

– Satellittbildene gir et mer helhetlig bilde av større områder, og kan for eksempel gi svar på omfang av overvintringsskader i et område.

En slik oversikt kan også være svært nyttig for rådgivningstjenester som kan gi bøndene tips om hva som vil være viktige tiltak for å begrense skadene.

Fremdeles bare på teststadiet

Selv om teknologien er velprøvd i mange sammenhenger, er det ifølge Jørgensen lenge før det er klart for kommersielt bruk i landbruket.

– Måleinstrumentet er enda for stort og upraktisk. En del av jobben vi gjør i dette prosjektet er å se på hvordan vi kan gjøre justeringer både i størrelse, hva sensoren fanger opp, og hvilke analyser den kan gi.

Teksten er skrevet av Liv Jorunn Hind, NIBIO.