Robuste distrikter og bedre samhandling

Robuste distrikter og bedre samhandling

9. januar 2015

Norge bør i fremtiden ha sammenfallende geografiske ansvarsområder for politidistrikt, brannsentraler og helseforetak, konkluderer Norut-forskere.

For å sikre god samhandling mellom nødetatene bør de ulike nødmeldingssentralene samlokaliseres eller lokaliseres nært hverandre. I dag utreder Brannstudien, Politiets endringsprogram, helseforetakene og et Nasjonalt Nødmeldingsprosjekt både fremtidig organisasjonsstruktur og hvor de ulike nødmeldingssentralene til brann, politi og helse skal lokaliseres.

Norut har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet undersøkt samhandling mellom politiets operasjonssentral, 110 brannsentral og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i tre ulike distrikt i Norge. Datagrunnlaget er innhentet fra ett distrikt hvor nødmeldingssentralene var samlokalisert (SAMLOK), ett hvor de var lokalisert i samme universitetsby (NÆR) og ett distrikt hvor det var store avstander (SPREDT).

Den norske nødmeldingstjenestens største fortrinn er publikums direktekontakt med fagkompetanse når de kontakter 110 (brann), 112 (politi) eller 113 (helse). Tre direkte nødnummer er en robust løsning som sikrer rask og riktig faglig veiledning og respons. Noruts undersøkelse viste at dagens bruk av tre etatsvise nødnummer fungerer svært godt i forhold til publikum.

Utfordringen er samhandlingen mellom nødetatene. Studien viser at optimal samhandling, læring og utvikling av tillit på tvers av nødmeldingssentralene krever felles grenser, nærhet og tett kontakt.

For det første betyr dette at politiets operasjonssentraler, 110-sentralene og AMK må ha sammenfallende geografiske ansvarsområder. De geografiske ansvarsområdene for 110-sentralene, operasjonssentralene og AMK er ikke sammenfallende rundt om i Norge. Alvorlige nødsituasjoner slik som terrorhandlingene 22. juli og busskapringen i Årdal avslørte at små og spredte nødmeldingssentraler med ulike geografiske grenser har forbedringspunkter knyttet til samhandling og kommunikasjon på tvers av etatene.

Samhandling mellom nødetatene foregår i liten del av samlet oppdragsmengde, men når det kreves, så er det ved store og alvorlig hendelser, slik som trafikkulykker, branner, naturkatastrofer eller terror.

Etablering av felles distrikter for brann, politi og helse vil øke mulighetene for å øve opp samvirke. Justis- og beredskapsdepartementet bør se til organiseringen av helseforetak og glemme fylkeskommunale og regionale dragkamper i beslutningen om nye politidistrikter. For eksempel vil det klart beste alternativet i Nord-Norge være at Ofoten og Sør-Troms (Narvik og Harstad-regionen), der lokalsykehusene er en del av Universitetssykehuset Nord-Norge, tilhører det nordligste politidistriktet som trolig vil få operasjonssentral i Tromsø.

Større og robuste nødmeldingssentraler omtales i de fleste utredninger som positivt for å sikre koordinering og mengdetrening. En hovedkonklusjon i Helse Nord og Helse Midt-Norges ferske utredninger av fremtidig AMK-struktur, er at en felles AMK-sentral for Nord-Norge og en felles AMK-sentral for Midt-Norge er urealistisk. Dette på bakgrunn av det store geografiske området og antall ambulanseressurser som må koordineres.

Helseforetakene anbefaler to AMK-sentraler i hvert område. Nødmeldingssentralene må ha lokalkunnskap om hvordan en best mulig disponerer de lokale ressursene, spesielle værforhold eller andre lokale sosiale forhold eller særbehov. Ressurskoordinering og summen av lokalkunnskapen gjør at nødmeldingssentralene kan koordinere de lokale aktørene og sikre effektive løsninger av aksjonene. Basert på vår evaluering vil lokalkunnskapen styrkes ved at nødetatene har et felles geografisk område som ikke er for stort.

Kronikken er skrevet av forskerne Yngve Antonsen og May-Britt Ellingsen ved Norut, og publisert i Nordlys 9. jaunar 2015.