Ser hvor Norge rører på seg

Ser hvor Norge rører på seg

20. mai 2016
Kommunikasjonssjef

En ny tverrfaglig forsknings- og utviklingsavtale sikrer at Norge blir bedre kartlagt og overvåket fra verdensrommet. Satellitter i bane rundt jorda avslører det som kan være farlige bevegelser i bakken over hele landet.

Den nye avtalen er inngått mellom Norsk Romsenter (NRS), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), og omfatter oppbygging av et kunnskapssenter ved NGU i Trondheim. Senteret blir i hovedsak finansiert av Norsk Romsenter med 14 millioner kroner over to år.

Utvikling og forskning

I avtalen ligger det også en betydelig utviklingskontrakt med Norut, og med det nederlandske forsknings- og utviklingsselskapet PPO.labs.

- Dette er en satsing på samfunnssikkerhet. Senteret skal kartlegge geofarer, som store fjellskred, følge med på hvordan grunnen synker i norske byer, og samtidig ha mulighet til å overvåke bevegelser i bygninger og infrastruktur, sier avdelingsdirektør Øystein Nordgulen ved NGU.

Prosjektleder ved Norut, seniorforsker Yngvar Larsen, forteller at det ligger et vesentlig forskningarbeid inne i den nye avtalen.

- Vi i Norut skal utvikle softwaresystemet. Det finnes ikke noe tilsvarende i dag, så det er en stor grad av nybrottsarbeid i dette, forteller Larsen.

Avdelingsdirektør Terje Wahl ved Norsk Romsenter påpeker at radarsatellitter allerede har fått stor betydning for Kystverkets oljesølovervåkning på havet og for sjøisvarslingen ved Meteorologisk institutt.

- Det er svært gledelig at også landanvendelser av disse satellittene nå kommer for fullt, sier Wahl.

Radarsatellitter

Det er snart to år siden satellitten Sentinel-1A ble skutt opp fra romfartsbyen Kourou i Fransk Guyana. I slutten av april i år ble satsingen komplettert med satellitten Sentinel-1B. Med to satellitter i bane vil Copernicus-programmet i EU gi radardata hver sjette dag, data som kan brukes til overvåking av setninger i bygninger, innsynkninger i bakken og bevegelser i skredfarlige områder.

- Muligheten for nasjonal kartlegging av skredfare og nedsynking var et viktig argument da Stortinget vedtok at Norge skulle delta i EUs Copernicus-program, fastslår Terje Wahl. 

Data fra radarsatellittene har svært stor oppløsning, og sender informasjon raskt og regelmessig. Bevegelser i bakken kan måles gjennom både mørke og skyer.

- Vi kan undersøke ørsmå bevegelser i grunnen så å si over hele Norge, og følge forandringene tett over tid, forteller NGU-forsker John Dehls, som har arbeidet med radardata i en årrekke.

Tilgjengelig for alle

Øystein Nordgulen understreker at etableringen av det nye senteret betyr at leveransene til offentlige og private brukere blir betydelig forbedret. Det betyr at det nye, landsdekkende datasettet bidrar til at radardata fra satellitter får økt betydning i samfunnsplanlegging.

- Vi skal investere i mye og nødvendig regnekraft. Vi trenger ny programvare, og en kraftig økning i lagrings- og prosesseringskapasiteten. Vi snakker om store datamengder i dette arbeidet, sier Nordgulen, som påpeker at informasjonen blir åpen og tilgjengelig for alle.

Arbeidet med å tolke såkalte InSAR-data fra satellitter har pågått her i landet siden 2004. Både Oslo, Trondheim og Bergen har vært forsøksbyer, hvor det er kartlagt innsynkninger på millimeternivå, blant annet i Bjørvika og på Grønland i Oslo. Flere steder er det observert sprekker og setninger på bygninger.

Satellittvideo viser at Bjørvika synker (Aftenposten) 

Utvidet bruk

I de siste årene har informasjon fra radardata blitt et meget viktig verktøy for i NVEs og NGUs arbeid for å kartlegge og forstå skredfare. Det er også avslørt nye ustabile fjellpartier som geologene ikke har vært klar over. I utlandet brukes radarbilder fra satellitter også til å kartlegge og overvåke forurensning, vulkanutbrudd og fare for jordskjelv.

- Vi har stor tro på at samarbeidsprosjektet vil gi Norge det første operasjonelle systemet i verden for nedsynkingsmålinger fra satellitt. Vi håper at dette kan brukes strategisk, både av norske offentlige og kommersielle aktører, til å bygge unike nye tjenester og anvendelser innenfor geoteknikk, klima, big data-analyse, forsikring, eiendom, konstruksjonsovervåking og samferdsel, sier seniorrådgiver Dag Anders Moldestad i romsenteret.

Han mener samfunnet får stor nytte av prosjektet, samtidig som det kan posisjonere norske aktører på et kommende kommersielt verdensmarked.

- Visjonen på lang sikt er å redde flere liv fra geofarer, samtidig som vi bidrar til å skape nye kompetansebaserte arbeidsplasser, sier Moldestad.

Ørsmå bevegelser

- Nå blir det spennende å se hvordan vi kan bruke teknologien mer systematisk på infrastruktur som veger, tuneller, jernbaner, broer, demninger og andre konstruksjoner. Ingen annen teknologi gjør oss i stand å måle bevegelser på millimeternivå over hundrevis av kvadratkilometer, sier John Dehls ved NGU.

Moldestad på sin side understreker at Norge har svært dyktige forskere på dette feltet, både ved Norut, NGU og Norges Geotekniske Institutt (NGI).

- De bidrar også i fronten av utviklingen internasjonalt. Kompetanseutviklingen på Norut har bidratt til innovativ næringsvirksomhet rundt visualisering og bruk av slike data gjennom det spennende oppstartsselskapet Globesar, sier han.

Vil du vite mer?

Norwegian fringes (ESA)
Miljøsatellitt forbedrer kartlegging av fjellskred (Norut)
Fjellbevegelse sett fra ny radarsatellitt (Norut)
Satellittdata kan bidra til å redde liv: – En revolusjon for oss forskere (NRK)

Teksten er skrevet av Gudmund Løvø, NGU og Rannveig H. Stiberg, Norut.