Ser jordskjelv fra ny satellitt

Ser jordskjelv fra ny satellitt

9. september 2014
Kommunikasjonssjef

Et kraftig jordskjelv rystet California 24. august. En drøy uke senere var de første satellittbildene fra skjelvet klare.

Den nye satellitten Sentinel-1 som ble skutt opp 3. april 2014, hadde akkurat kommet i rett bane før det kraftigste jordskjelvet på 25 år rystet San Francisco-bukten. Skjelvet hadde senter i byen Napa, og førte til store materielle ødeleggelser.

De første bildene

En drøy uke etter skjelvet hadde seniorforsker Yngvar Larsen ved Norut det første satellittbildet klart.   Sentinel-1 leverer signaler tre ganger så ofte som tidligere ESA-satellitter, og med tre ganger så mye data. Et kraftig skjelv bare uker etter at satellitten leverte sine første data var, tross alt, en gavepakke til signalbehandlerne.

-          Satellitten er fortsatt i en tidlig innkjøringsfase. Dette resultatet viser at systemet likevel var i stand til å respondere på en naturkatastrofe på kort varsel, og levere resultater som kan benyttes direkte av geologene i etteranalysen av jordskjelvet, sier Yngvar Larsen.

Sentinel-1 er den første av i alt seks nye satellitter som inngår i den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) sitt Copernicus-program. Sentinel-1 skal levere radarsignaler fra hver flik av jorda hver tolvte dag. Hver minste forandring på bakken kan måles, helt ned til bevegelser på noen millimeter.

Betlem Rosich-Tell er prosjektleder for bakkedata fra Sentinel-1. Han sier følgende til ESA om satellittbildene fra skjelvet:

-          Jeg er svært tilfreds med å se at innsatsen fra de ulike bakketeamene, både i ESA og i industrien, har ført til at vi kunne reagere så raskt etter en krisesituasjon, og tilby data fra Sentinel-1 med nytteverdi langt over det man kunne forvente.

Behandler signaler fra satellitt

Norut, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norsk romsenter har bygd opp kompetanse på signalbehandling i en årrekke. Metoden kalles InSAR, og går ut på at lag på lag av satellittbilder legges oppå hverandre. Slik kan en se endringer i jordoverflaten.

Akkurat nå leder Norut prosjektet InSARap i samarbeid med NGU og forskningsmiljø i England, Nederland og Polen. Forskergruppen skal tolke dataene fra Sentinel-1 fram til høsten 2015.

-          Prosjektet skal teste ut de nye dataene, og vurdere nytteverdi og nye muligheter for kartlegging av flere typer naturfarer. Jordskjelv er en av dem, mens fjellskredproblematikk i Norge er en annen, forteller Yngvar Larsen.

Fra satellitten til deg og meg

Signalene fra Sentinel-1 bearbeides i flere ledd før de får betydning for deg og meg. Første stopp er hos bedrifter som har utstyr på bakken klart til å motta de enorme datamengdene fra satellitten. For eksempel Kongsberg Satellite Services, en Tromsøbasert bedrift som opererer over 70 antenner spredt rundt på hele kloden.

Deretter får signalbehandlere som Yngvar Larsen tilgang til dataene. De bearbeider datapakkene slik at disse gir mening og kan tolkes videre av for eksempel geofysikere eller havforskere.

Når forskerne har gjort sitt, er tiden inne for å ta i bruk den nye kunnskapen til beste for oss. Det kan være å gi oss sikrere varsler om bevegelser i jordoverflaten som tyder på at jordskjelv er under oppbygging, eller til å forutse fjellskred. Setninger i infrastruktur som broer og dammer kan måles, og satellittdataene kan også brukes til værmelding og klimaovervåkning.  

-          Sentinel-1 er den første operasjonelle europeiske radar-satellitten. Tidligere har Europa kun hatt forskningssatellitter. Nå blir dataene levert til fast tid og gjøres fritt tilgjengelig, slik at store operatører som arbeider med for eksempel overvåkning og beredskap skal kunne tilby bedre tjenester, forteller seniorforsker Yngvar Larsen.

Akkurat nå venter forskerne spent på neste datasett fra Island, som kan fortelle mer om utviklingen rundt vulkanen Bárðarbunga.