Frafall og suksess i videregående skole

Frafall og suksess i videregående skole

November 12, 2010

VIDEREGÅENDE SKOLE: Hvordan påvirker suksess eller ikke i videregående skole levekårene som voksen? Kronikk av seniorforsker Paul Pedersen.

Dagens utdanningssamfunn er preget av tre grunnleggende forhold som har stor betydning for en vellykket overgang fra opplæring til arbeidsliv:

1) De samfunnsmessige omstillingene løper langt raskere enn før.

2) Kunnskap, kompetanse og omstillingsvillighet blir mer og mer viktig for vellykkede karrierer i arbeidslivet.

3) Kombinasjonen av raske omstillinger og en stadig mer globalisert økonomi skaper grunnleggende usikkerhet med hensyn til framtidige utdanningsvalg.

Tre forhold i fokus

I de senere år er det særlig tre forhold som har vært i fokus i den norske debatten om overgangsproblemene mellom skole og arbeidsliv.Rundt en tredjedel av årskullene i videregående skole (VGS), har siden Reform 94 ble innført strøket til eksamen eller sluttet. Dette har fått mange til å rette søkelyset mot både innhold og organisering av dagens videregående skoleverk.Overgangen fra skole til arbeidsliv er videre sterkt influert av gjentatte kriser i samfunnsøkonomien. I mange europeiske land snakkes det i dag om den tapte generasjon. Grunnen er en ekstrem høy ungdomsarbeidsledighet.Et tredje forhold som genererer frafall i VGS, er at en stadig større del av elevmassen har innvandrerbakgrunn.

Betydning på lang sikt

Frafallet i VGS har fått stor politisk oppmerksomhet i de siste årene og generert en betydelig forskning. Vi vet derfor ganske mye om hvilke forhold og faktorer som fører til frafall og manglende sertifisering.Det vi vet lite om er hva det store frafallet i VGS betyr på lang sikt.Vi kjenner alle til at mange som har sluttet, fullfører VGS på et senere tidspunkt og at mange som ikke fullfører VGS klarer seg godt i arbeidslivet.Nedenfor presenteres noen kjerneresultater både når det gjelder utdanningskarrierer og levekårsmessige konsekvenser av ulike utfall i VGS for 1994-kullet 14 år etter at de begynte på utdanningen.Våre data er alle som begynte i VGS i Nordland i 1994. Materialet er representativt også for Troms.

Forskjell etter kjønn

I 2008 var de tidligere elevene i 1994-kullet i gjennomsnitt blitt 30 år gamle. Til sammen 77 prosent av kullet hadde nå gjennomført og bestått VGS. 6 prosent hadde fullført, men ikke bestått og 17 prosent var sluttet underveis. Dette er gode nyheter.Andelen som hadde fullført og bestått var 26 prosentpoeng høyere enn resultatet etter normert tid og 16 prosentpoeng høyere enn hva det var fem år etter at elevene startet på sitt første grunnkurs.En mindre god nyhet er at det var stort forskjeller etter kjønn. 85 prosent av de kvinnelige elevene hadde fullført og bestått mot 70 prosent av de mannlige elevene.

Sosial klasseposisjon

En annen mindre gode nyhet er at fullføringsgraden varierer sterkt med den sosiale klassen elevene kom fra. For elever med fedre med høy sosial klasseposisjon hadde hele 94 prosent av kvinnene og 85 prosent av mennene fullført og bestått.Sammenligner vi med den delen av elevene som hadde foreldre med lav klasseposisjon, er kontrasten særlig stor i forhold til de mannlige elevene. Kun 57 prosent av dem hadde fullført og bestått. Dette var 28 prosentpoeng lavere enn mannlige elever som hadde fedre med høy klasseposisjon.De kvinnelige elevene i kullet hadde klart seg langt bedre. 81 prosent hadde fullført og bestått. Dette var 24 prosent mer enn menn i samme klasseposisjon.

Levekårs-konsekvenser

Hvilke levekårsmessige konsekvenser fikk disse ulike utfall? Vi har undersøkt forskjellene i forhold arbeidsmarkedsstatus, inntekt og arbeidsledighet i 2005 da elevene var 27 år.Også i forhold til levekår er det noen positive trekk i vårt materiale. Av dem som fullførte og besto var 72 prosent i lønnet arbeid mot 66 prosent blant dem som ikke besto VGS. De sistnevnte tjente like godt (rundt kr. 265.000 i gjennomsnitt) og de hadde ikke vært plaget av mer arbeidsledighet enn de som fullførte og besto.Blant dem som sluttet var bare 56 prosent i lønnet arbeid. Disse tjente i gjennomsnitt kun kr. 20.000 mindre enn resten, men de hadde vært noe mer plaget av arbeidsledighet.

Inntekt og status

Kontrastene mellom gruppene finner vi i forhold til de som ikke sto i lønnet arbeid. Mens andelen som var arbeidsledige eller på tiltak kun var rundt 4 prosent blant dem som fullførte og besto var den på henholdsvis 18 prosent og 23 prosent blant som ikke besto og de som sluttet.Det er her snakk om en fattigdomsbefolkning som hadde et meget løst forhold til arbeidsmarkedet. I gjennomsnitt hadde disse en samlet ledighetstid på rundt 2 år i løpet av de siste 5 år og gjennomsnittsinntekten lå på rundt kr. 100.000.Disse forskjellene vil øke i styrke i årene som kommer, siden ulikhet i utdanning vil generere voksende ulikheter i inntekt og status.De som tar høyere utdanning vil i gjennomsnitt få bedre betalte og mer interessante jobber i tillegg til mer makt, bedre helse og et lengre liv enn de som ikke har slik utdanning.(Kronikken er tidligere publisert i avisen Nordlys 2.11.2010)