Næringsutvikling i samiske samfunn

Næringsutvikling i samiske samfunn

April 8, 2014

Store utfordringer med udekket arbeidskraft i samiske kommuner.

Forskere i Norut Alta har utarbeidet en rapport som ser på muligheter og utfordringer for næringsutvikling i samiske samfunn fram mot år 2030. Arbeidet inngår i Regjeringens kunnskapsinnhenting for verdiskapning i nord.

De samiske områdene er i Norut sitt forskningsarbeid avgrenset til de 22 kommunene (STN-kommunene) som i 2012 var en del av Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling.

Arbeidskraft stor utfordring
Ifølge rapporten vil STN-kommunene møte store utfordringer med hensyn til arbeidskraft kommunene ikke kan dekke selv. Dagens arbeidsstyrke i de 22 kommunene eldes, unge flytter ut, og befolkningen i yrkesaktiv alder går ned. «Mismatchen» mellom arbeidskraftbehov og arbeidskrafttilbud vil i 2030 være mellom 2200-4100 personer.

Bare innenfor helse og sosialsektoren vil det på grunn av at eldrebølgen kommer tidligere enn i resten av Nord-Norge, være behov for 1000 nye ansatte.

Rapporten viser at innenfor reindrift, landbruk, reiseliv og kulturnæringer er det lite potensiale for sysselsettingsvekst.  Koblinger mellom disse næringene kan imidlertid gi økt verdiskaping.

Det er potensiale for vekst innenfor havbruk og marine næringer, samt mineralnæringen og fornybar energi. Prognosene viser inntil 600 nye arbeidsplasser fram mot 2030. Disse vekstnæringene er kapitalsterke interesser som kan skape nye arbeidsplasser med høy verdiskapning. Men de er også store arealbrukere, noe som kan skape konflikt med tradisjonelle samiske næringer.

Person- og bedriftsrettede tiltak
STN-kommunene vil være avhengige av innvandring, tilflytting og innpendling for å dekke dette arbeidskraftbehovet. Det taler for en målrettet bruk av personrettede virkemidler i disse områdene.

Samtidig er de personrettede og bedriftsrettede tiltakene i Nord-Troms og Finnmark satt under press fra Solberg-regjeringen, noe som gir ekstra store utfordringer i de samiske samfunnene. Det er derfor viktig at Sametingets bedriftsrettede virkemidler ikke blir svekket.

De samiske kommunene har en høyere andel sysselsatte i offentlig sektor enn Nord-Norge for øvrig, og samiske institusjoner utgjør svært viktige arbeidsplasser i mange kommuner. Rammene som legges i den statlige sektorpolitikken er derfor er svært viktig for hvordan utviklingen blir i de samiske områdene de neste årene.

Les hele rapporten
Næringsutvikling i samiske samfunn - En studie av sysselsetting og verdiskaping i nord.

Kontaktperson
Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta.