Fornemmelser for snø

Fornemmelser for snø

October 31, 2003

I Peter Høegs bestselger ”Frøken Smillas fornemmelse for snø” får vi vite at inuitter har et halvt snes ulike ord for snø. Selv om det norske språk ikke har en slik ordrikdom, har alle som lever i arktiske og alpine strøk opplevd snø på godt og vondt. Gjennom EU-prosjektet Envisnow vil forskerne på Norut IT bruke satellitter til å studere nærmere hvordan snø kan utnyttes som en ressurs, og hvordan vi kan avverge katastrofer som forårsakes av mye snø. Ved å trekke ut informasjon fra satellittdata vil man forbedre varslingen av snømengde, vanninhold i snø, snøsmelting og avrenning til kraftmagasin.

Norut IT leder forskningsprosjektet EnviSnow i EUs 5. rammeprogram. Med oss har vi et internasjonalt konsortium med partnere fra Finland, Østerrike, Italia og Norge. Utgangspunktet er at snø utgjør en betydelig del av nedbøren i fjellene i nord- og sentral-Europa. Mengde og tidspunkt for snøsmelting er av stor betydning for overvåkning og styring av vannressurser, inkludert flomvarsling og styring av magasiner for vannkraft.

Den europeiske forskningssatellitten ENVISAT kan gi både optiske og radar-bilder av jordoverflaten. Denne multisensor egenskapen gjør det mulig å utvikle nye algoritmer og produkter for snøkartlegging regionalt og globalt. Målet med EnviSnow er å utvikle og validere nye multisensor algoritmer for snø- og bakkeparametre som skal brukes i globale klimastudier og hydrologi, spesielt avrenning og flomvarsling. De viktigste parametrene er - Snø dekt areal - Vannekvivalenten, dvs. vanninnholdet, i snøen - Fuktighetsgraden i snøen - Fuktighetsgraden i grunnen

Alle parametrene skal kartlegges geografisk i 4 testområder og mates inn i et informasjonssystem som gir en forbedret hydrologisk modellering. Dette skal i sin tur føre til nye operative produkter med stor nøyaktighet for parametrene og bedre oppløsning i tid og rom. Slik kan EnviSnow bidra til forbedret flomvarsling, økt vannkraftproduksjon, fornuftig regulering av magasiner og vannmengde i elver, Resultatene vil også gi bedre verktøy til klimaforskerne som er opptatt av hvordan is- og snødekke på landjorda påvirker de store klimatiske prosessene.

Figur: Forbedret avrenningsmodellering til kraftmagasinet Akselen i Jotunheimen. Ved å bruke snødekt areal som input til NVE’s hydrologiske modell for avrenning, forbedres avrenningsmodellen betraktelig, og forutsier bedre både mengde og tidspunkt for eventuell flomfare.