Hvor blir det av de samiske legene?

Hvor blir det av de samiske legene?

May 16, 2008

I over 40 år har det eksistert en ordning med kvotering av samiske studenter til medisinstudier i Norge. Norut Alta har undersøkt effekter av ordningen.

I 1963 innførte Universitetet i Bergen en årlig kvote på to plasser for samisktalende samer på medisinstudiet. Universitetet i Tromsø fulgte etter med en liknende ordning i 1991, etter å ha gitt tilleggspoeng for samisk språk siden etableringen av medisinstudiet i Tromsø i 1973. Bakgrunnen for innføringen av samisk kvote i 1963, kan knyttes til Samekomiteens innstilling, som foreslo tiltak for å styrke og trygge samene økonomisk, sosialt og kulturelt.

Rettferdighet og nytte Mens Samekomiteen la vekt på rettferdighetsargumenter for samisk kvote; å åpne dørene til medisinstudiet for en gruppe som historisk sett ikke hadde vært representert, baserte Universitet i Bergen sin innstilling på nytteargumenter; å skaffe samisktalende leger med samisk kulturforståelse for å gi en bedre legetjeneste til samiske pasienter.

38 studenter med i undersøkelsen Undersøkelsen omfatter 38 studenter (24 menn og 14 kvinner) tatt opp på samisk kvote i perioden 1963-1986 og 1991-2000. 18 studenter ble tatt opp ved Universitetet i Bergen og 20 ved Universitetet i Tromsø. 29 av disse var fra det samiske kjerneområdet.

Færre og færre har valgt jobb i det samiske kjerneområdet 93 % av legene utdannet på samisk kvote har i løpet av karrieren så langt vært innom én eller flere jobber i Finnmark eller Troms. I løpet av de første ti årene med kvote startet alle kandidatene karrieren med å jobbe minst to år i primærhelsetjenesten i Finnmark, og halvparten jobbet i det samiske kjerneområdet. Kun én av fire i den neste generasjonen har jobbet i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. 4,6 % av årsverkene som kvotelegene har utført, er hittil utført i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. Det vil si 0,7 årsverk pr kvotelege i gjennomsnitt.

Er kvoten nødvendig i dag? Samisk kvote var i mange år et viktig virkemiddel for å utdanne samiske leger. I dag bidrar kvoten til at det utdannes et fåtall flere samiske leger enn det ellers ville blitt gjort. Det høye utdanningsnivået i samiske kommuner, sammen med de øvrige kvotene på medisinstudiet ved UiT, fører imidlertid til at det er adskillig mindre behov for samisk kvote for å få samiske ungdommer inn på medisinstudiet enn det var før.

Fortsatt mangel Vårt materiale bekreftet antakelsen som ble gjort ved opprettelsen av samisk kvote, om at leger gjerne arbeider i den landsdelen hvor de har sine røtter. Men antakelsen om at legene vender tilbake for å arbeide i de samiske kommunene som de opprinnelig kom fra, støttes ikke av vårt empiriske materiale. Det mangler fortsatt samisktalende leger i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. Det er liten grunn til å tro at opprettholdelsen av samisk kvote ved medisinstudiene i Tromsø og Bergen vil bidra vesentlig til å endre denne situasjonen.

Les mer i Norut Alta-rapporten Hvor blir det av de samiske legene?

Det er publisert en artikkel internasjonalt om samme tema i tidsskriftet Rural and Remote Health: http://www.rrh.org.au/articles/showarticlenew.asp?ArticleID=845

Kontaktperson Norut Alta: forsker Margrete Gaski