Bedrifter + Forskning = Sant?

Bedrifter + Forskning = Sant?

5. oktober 2012

KRONIKK: Bedrifter i Troms bruker lite forskning i sitt utviklingsarbeid. Å bygge bro mellom næringsliv og forskning er et felles ansvar.

Mange bedrifter i Troms arbeider daglig med å utvikle nye produkter, tjenester, teknologi eller utvide sitt forretningsområde. Utviklingsarbeid er gjerne basert på samarbeid med kunder, leverandører eller andre relevante bedrifter.

Hele sju av ti bedrifter i Troms har hatt slikt samarbeid eller konkrete planer om dette. Å samarbeide med forskningsmiljøer derimot, er langt mindre vanlig.

Forskning i næringslivet i Troms

Hver fjerde bedrift i Troms har samarbeidet med forskningsmiljøer eller hatt slike planer. Universitetet i Tromsø er den viktigste samarbeidspartneren, vel 15 prosent av bedriftene oppgir at de har hatt et slikt samarbeid i denne perioden.

Dette viser en kartlegging Norut Tromsø og Høgskolen i Harstad har gjennomført i regi av forskningsprogrammet Virkemidler for Regional utvikling og Innovasjon (VRI). Kartleggingen støttes av ny offentlig statistikk som viser at forskningsintensiteten er lav i fylkets næringsliv.

Helt konkret innebærer dette at andelen bedrifter i Troms som selv utfører forskning eller kjøper forskning ligger 50 prosent under gjennomsnittet for hele landet. Lav forskningsintensitet handler om to ting; at bedriftene forsker lite og at de samarbeider lite med forskningsmiljøer.

Er det så nøye da?

Kunnskap er grunnlaget for all fornyelse, enten det skjer i offentlig sektor eller i det private næringsliv. Kilden til vekst og økt verdiskaping avhenger av at vi systematiserer de erfaringer og den kunnskapen vi allerede har, eller frambringer ny kunnskap gjennom en systematisk aktivitet slik som forskning.

Grunnlaget for nye vekstnæringer i regionen, som marin bioteknologi, er nettopp at man tar i bruk ny kunnskap i utviklingen av teknologi, forretningsområder og produkter.

For forskningsmiljøene er samarbeid med næringslivet viktig for at de skal kunne realisere sine mål om samfunnsbidrag. Bedriftssamarbeid gir forskerne kunnskap om praksis, forskningsdata, innspill til forskningsproblemer og praktiske eksempler til bruk i undervisning.

Vilje til forskning

Til tross for lav aktivitet i næringslivet er bedriftene positive til forskning. Hele ni av ti bedrifter i Troms oppgir at de gjerne samarbeider med forskningsmiljøer.

Bedriftene har tro på og tillit til forskning. Slikt samarbeid vurderes som nyttig og kan tilføre relevant kunnskap. Det er flere bedrifter i Troms som ønsker et fremtidig samarbeid med forskningsmiljøer enn de som faktisk har erfaringer med dette.

Dette forteller oss flere ting: For det første erkjenner bedriftene at forskningsbasert kunnskap kan være viktig i deres utvikling. Videre kan det bety at de bedriftene som velger å samarbeide med et forskningsmiljø ønsker å fortsette med dette. Det er altså en vilje hos bedriftene til å ta i bruk forskning.

Vil - men får det ikke til

Bedriftene i Troms synes ikke at resultater fra forskningen er usikre, at forskernes språk er vanskelig eller at det tar for lang tid før forskningsresultatene foreligger. Det er med andre ord ikke forskningen i seg selv, eller hva den kan bidra med som er hovedutfordringen.

Bedriftene oppgir tre hovedårsaker for lite bruk av forskning. De viktigste hindringene er

 

  • mangel på tid og penger
  • at bedriften ikke vet hvor den skal henvende seg for å få kontakt med riktig forskningsmiljø
  • offentlige støtteordninger dekker ikke bedriftens behov

 

Hindringene handler om bedriftenes kapasitet til å engasjere seg i forskning, muligheter for samarbeid med forskningsmiljøer og tilgang til offentlige virkemidler. Å stimulere til økt bruk av forskning krever innsats fra flere hold. Et viktig steg både for bedrifter og forskningsmiljøer må være å sette gjensidig samarbeid høyere opp på dagsorden.

«It takes two to tango»

Å bygge bro mellom næringsliv og forskning er et felles ansvar. Nærmere halvparten av bedriftene synes at forskningsmiljøene i Troms er lite synlige og for lite orientert mot næringslivets behov.

Spør man bedriftene om hva som fremmer samarbeid svarer de at «forskerne må ut der det skjer», de må bli flinkere både til å markedsføre og å selge sin kompetanse.

Regionens forskningsmiljøer vil aldri kunne dekke næringslivets totale kunnskapsbehov. Bedrifter må også søke forskningsmiljøer utenfor regionen for å få tak i den kunnskapen de trenger. Dette er en utfordring dersom kunnskapen finnes i regionen og ikke er kjent eller synliggjort for potensielle brukere.

Forskningsmiljøene ønsker at bedriftene skal bli hyppigere brukere av forskning. Bedriftenes ambisjoner om å bruke forskning vises kun gjennom at de etterspør den og ved at de er aktive og deltar på felles arenaer.

Parallellen til dansegulvet er åpenbar. Skal næringsliv og forskning bli bedre dansepartnere må det øves. Begge parter må ut på dansegulvet, ikke vente på å bli bydd opp av den annen part.

Grunnlaget for nye vekstnæringer i regionen er nettopp at man tar i bruk ny kunnskap i utviklingen av teknologi, forretningsområder og produkter.

Kronikkforfattere: Geir Bye, Forsker og May-Britt Ellingsen, Seniorforsker, Norut Tromsø.

Kronikken er tidligere publisert i avisa Nordlys (25.9.2012).