Demokrati på dugnad

Demokrati på dugnad

30. november 2004

Toril Ringholms doktorgradsavhandling "Demokrati på dugnad", tar for seg såkalte lokalutvalg og deres rolle som demokratiske aktører i lokal samfunnsutvikling.

Tema for denne avhandlingen er spørsmålet om hvorvidt ulike deltakerdemokratiske utviklingstrekk innenfor lokaldemokratiet er tegn på fornyelse eller forvitring. Mer spesifikt handler den om hvordan politiske organer med basis i et mindre geografisk område enn kommunen, såkalte lokalutvalg, fyller sin rolle som demokratiske aktører gjennom sin deltakelse i den lokale samfunnsutviklingen.

Det nye med denne avhandlingen i forhold til tidligere studier på området, er et den sammenligner mellom kommunalt oppnevnte organer og organer som har sin basis i sivilsamfunnet, slike som for eksempel bygdelag og velforeninger.

Undersøkelsen av til sammen ti problemløsningsprosesser viser at det er forskjell mellom disse to typene. De ?sivile? lokalutvalgene har et vesentlig sterkere innslag av uformellhet i sine problemløsningsprosesser enn de ?kommunale? lokalutvalgene har. Dette kan i utgangspunktet tyde på at de førstnevnte har et svakere demokratisk potensial enn de andre, siden viktige demokratiske standarder som kontrollerbarhet og responsivitet tradisjonelt er underlagt relativt strenge krav til formalisering.

Gjennom en nærmere undersøkelse av både former for uformellhet og måten uformellheten gjøres gjeldende på i problemløsningsprosessene, viser det seg at dette i det vesentlige skjer på måter som må betraktes som godt forenlige med alminnelige krav til demokratiske verdier. For det første fordi mye av uformellheten viser seg å likevel ha en formell referanseramme, og for det andre fordi kontrollerbarheten i stor utstrekning ivaretas ved hjelp av den gjennomsiktigheten som skapes i selve prosessen. Når avhandlingen har fått tittelen ?Demokrati på dugnad?, er dette fordi dugnaden trer frem som et særlig relevant eksempel på de arbeids- og kommunikasjonsformene der gjennomsiktigheten skapes.

De to typene av nærdemokratiske organer framstår også som ulike med hensyn til hvordan løsningene skapes, eller hvilke løsninger som skapes. De kommunale lokalutvalgene inngår i større grad i et kommunalt beslutningssystem og gjør sin del av jobben innenfor dette systemet. Vi ser i flere av sakene at de fyller en rolle som problemløsere her. De sivile lokalutvalgene kan snarere karakteriseres som løsningsprodusenter, idet deres saker gjerne kommer på dagsordenen idet det foreligger en idé om en mulig løsning.

Dette er funn som har relevans for flere sentrale trekk ved de senere års utvikling innenfor lokalt demokrati. For det første innefor det området som studien omfatter, nemlig utviklingen av nærdemokratiske organer. Disse ser vi stadig flere av, både med og uten forankring i sivilsamfunnet.

Uformellhetens og den tillitsbaserte problemløsningens demokratiske forankring er også aktuelle tema innenfor det som kalles governance-baserte arbeidsformer, slik som for eksempel nettverk, lokale partnerskap og ulike former for medvirkning i planleggingsprosesser. Et viktig spørsmål her, er om det som ser ut til å fungere godt i en nærdemokratisk kontekst, har paralleller i større geografiske sammenhenger, slik som en kommune eller en region.

I avhandlingens avlutningskapittel drøftes ulike strategier for videre utvikling av nærdemokratiske organer med utgangspunkt i spørsmålet om balanse mellom tillit og kontroll. Denne balansen er viktig, siden potensialet for nyskaping er størst i de uformelle trekkene ved problemløsningen, samtidig som en viss grad av kontroll er nødvendig for å skape tillit.

Prosjektet ble finansiert gjennom doktorgradsstipend fra Forskningsrådets program for forskning om Kommuneloven.