Døra åpnet hos Barents Biocentre Lab

Døra åpnet hos Barents Biocentre Lab

5. september 2012

Fylkesråd Kari-Anne Opsal beskrev Barents Biocentre Lab som et politisk og strategisk mesterstykke, da hun sto for den offisielle åpningen 4. september.

Fylkesråden for Plan og næring i Troms fylkeskommune var imponert over det gode samarbeidet mellom forskningsmiljø, næringsliv og virkemiddelapparat som har ført til etableringen av Barents Biocentre Lab.

4. september sto hun for den offisielle åpningen av Barents Biocentre Lab i Forskningsparken i Tromsø. Troms fylkeskommune har bidratt med 32 millioner i RDA-midler til laben.

- Her har vi sett et imponerende lagspill. Spiller TIL like godt på lag, så blir de seriemester, smilte fylkesråden.

Fylkesråden sier at samarbeidet rundt Barents Biocentre vil være modell for arbeidet med å etablere Arktisk petroleumssenter i nord.

Opsal avslørte at fylkeskommunen samme dag hadde bevilget støtte til den internasjonale konferansen Bioprosp 2013 som arrangeres i Tromsø, før hun offisielt åpnet døra inn til Barents Biocentre Lab.

Barents Biocentre Labs hjemmeside.

Unikt konsept

Selve ideen bak Barents Biocentre Lab er unik i Norge. Det dreier seg om bioteknologiske laboratorier med en avansert utstyrspark som leies ut til firmaer og forskergrupper.

Norut har tatt ansvaret for å bygge opp laben, og har måttet se helt til Québec i Canada for å finne et miljø som gjør ting på samme måte. Barents Biocentre Lab har da også innledet et samarbeid med Centre de recherche sur les biotechnologies marines (CRBM).

Fra grunnforskning til næringsliv

Styreleder i Barents Biocentre Lab og konsernsjef i Norut, Ivan C. Burkow, sier at Barents Biocentre Lab er en smeltedigel som skal skape nytt næringsliv, foredle de gode ideene, ta inn de internasjonale impulsene og ivareta industriens perspektiv.

- Uten grunnforskningen ved Universitetet i Tromsø (UiT) som går 40 år tilbake i tid, hadde det ikke vært verken noe Barents Biocentre eller anvendte bioteknologiske miljø, presiserte Burkow.

Professor Trond Jørgensen ved UiT har vært sentral i den nevnte grunnforskningen. Han synes det har gått raskt å få på plass laben.

- Dette blir en mingleplass for universitetsforskere og næringsforskere. Laboratoriene har svært bred anvendelse. Her kan en jobbe med masse typer molekyler og kjemiske forbindelser, og med genkartlegging, sier Jørgensen.

Utfordringer fremover

Daglig leder i Barents Biocentre Lab Erling Sandsdalen understreker at det har vært en krevende jobb å få utstyret på plass og laben i drift. Det kommende året står tre ting i fokus, ifølge Sandsdalen:

 

  • Få driften skikkelig i gang
  • Utvikle et tjenestetilbud som etterspørres av næringsaktørene
  • Lage en overbygning for bioteknologi og LifeScience-miljøet knyttet til Forskningsparken

 

Betinget optimist

Bjørn Langgård, Administrerende direktør i Orthogenics, innrømmer at han er betinget optimist for fremtida.

- Det er store utfordringer innen bioteknologinæringen. Å utvikle produkter tar lengre tid enn vi har, det krever mer kapital enn vi har, det krever stor kunnskap og kompetanse og kommersiell erfaring, og innebærer stor risiko, sier Langgård.

Hans erfaring fra oppstarten av bedriften i 2006 var krevende rammevilkår. Han forteller at det var omtrent umulig å få tilgang til nødvendige labfasiliteter.

- Bioteknologiindustrien har et kritisk behov for avansert utstyr og teknologi. Et lite selskap har ikke mulighet til å bygge opp slik infrastruktur. Nå får klyngen i Tromsø tilgang til det siste og beste på utstyrsfronten, understreker Langgård.