Et statsbudsjett med store hull

Et statsbudsjett med store hull

3. november 2014
Seniorrådgiver

Det er alltid spennende når statsbudsjettet legges frem, men dessverre har budsjettfremlegget store hull, skriver Noruts konsernsjef Ivan C. Burkow i denne kronikken.

Det er alltid spennende når statsbudsjettet legges frem. Ikke fordi vi i Norut får penger direkte på en post i budsjettet, men fordi det forteller noe om kursen Regjeringen har valgt.

Budsjettforslaget har mange positive sider for forskning og innovasjon som grunnlag for næringsutvikling. Men dessverre har fremlegget også store hull som kan oppfattes som næringsfiendtlige, og som den nordlige landsdelen vil bli hardt straffet for.

Det er både gledelig og nødvendig at Forskningsrådet foreslås gitt en bevilgningsmessig realøkning. Jeg har tro på at Forskningsrådet gjennom sin nye strategi evner å disponere disse midlene på innovative og tverrfaglige aktiviteter, i søken etter morgendagens eliteforskere og praktiske løsninger som gagner næringsliv og samfunn. 

EU-program
Det er heller ikke vanskelig å gi honnør til forslaget om å styrke Norges innsats i EUs store forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. 

Dette handler ikke bare om å ønske retur av den norske kontingenten i størrelsesorden 17 milliarder kr, men å sikre kunnskap og omstillingsevne i norske bedrifter og samfunnsliv. Derfor er det gledelig at Regjeringen foreslår å styrke StimEUordningen med 85 millioner kr. Ordningen kompenserer for noe av den konkurranseulempe norsk instituttsektor har overfor norske universiteter og sammenlignende organisasjoner i EU. Paradoksalt nok har de beste instituttene en retur av EU-midler i størrelsesorden 5-10 ganger mer enn universitetene per forskerårsverk.

Copernicus utelatt
I dette perspektivet er det uforståelig at Regjeringen ikke fant plass til norsk deltagelse i Europas største satellittovervåkingsprogram Copernicus. 

Rett nok er kontingenten stor (opp mot 1 milliard kr over programmets levetid til 2020), men den økonomiske returen gjennom industrileveranser er faktisk større, og samfunnsnytten er beregnet til nesten 5 ganger investeringen.

Mer alvorlig er at norske industri- og kunnskapsmiljø ikke får være med i en rivende og fremtidsrettet utvikling av muliggjørende teknologier og tjenester som et av flere supplement til bærebjelken olje og gass. I nord vil bedrifter som KSAT, Kongsberg Spacetec og Norut bli sterkt berørt. Det er for øvrig ikke mange månedene siden et samlet Storting stilte seg bak stortingsmeldingen om romindustri og romforskning, med norsk deltagelse i dette operasjonelle EU-programmet som viktig premiss. 

Det fortoner seg unektelig underlig og rokker ved vår troverdighet at Europas rikeste land melder seg ut av et program som åpenbart gagner norske interesser.

Norge er i dag en storbruker av satellittdata i europeisk sammenheng, og ved å stå utenfor kan viktig klima- og miljøkunnskap bli mistet. Videre vil utvikling av nye tjenester for økt samfunnssikkerhet, sikkerhet til sjøs i nordområdene og forebygging av miljøkatastrofer bli svekket.

Frem til nå har Norge hatt en ledende rolle som havkoordinator i nordområdene, en rolle nasjonen nå står i fare for å miste uten tilgang på nye data. At en slik beslutning vil skape store utfordringer for den videre utviklingen av romindustrien i Norge er klart.

I sin ytterste konsekvens medfører dette bortfall av betydelige kontrakter for næringsliv og forskningsmiljø på fastlandet og på Svalbard, samt svekket muligheten for utvikling av nye bedrifter innen et internasjonalt og voksende marked. 

Risikovillig kapital
Kunnskap alene er ikke nok. Såkornfond er særlig viktig for den nordlige landsdelen fordi risikovillig egenkapital i tidlig fase til vekstbedrifter er lite tilgjengelig. For å motvirke denne markedssvikten og det faktum at slike fond som oftest investerer i sine nærområder, er det nødvendig at et av de nye landsdekkende fondene etableres med forvaltning og forankring i Nord-Norge.

Av de seks såkornfondene Stortinget har vedtatt, er kun to etablert i henholdsvis Trondheim og Oslo. Dessverre kom det ingen oppfølging på statsbudsjettet for 2015. 

Det er en forutsetning at satsingen på såkornfond gjenspeiler framtidig næringsaktivitet. 

Et godt eksempel er Norinnova Invest, som med investeringer på nær 200 millioner kr har tiltrukket andre investorer med til sammen 530 millioner kr til de samme oppstartbedriftene i løpet av de siste 6 årene. Å etablere et nytt fond i landsdelen, hvor Staten bidrar med 250 millioner kr i kapital, handler i realiteten om tilgang til 2 milliarder kr i risikokapital frem til 2020.

Erfaringer viser at dette i tillegg utløser betydelige forsknings- og utviklingsmidler både fra norske myndigheter og EU. 

Bioteknologi
Mye har vært skrevet om mulighetene innen marin bioteknologi, men det er ikke tilstrekkelig med grunnleggende forskning av høy internasjonal klasse alene. Her kreves markedsforståelse, kobling til eksisterende næringsliv, kompetente innovasjonshjelpere og målrettet støtte til oppstartbedrifter. 

Innenfor eksperimentelle fag som bioteknologi, er tilgang til laboratorier en av nøkkelfaktorene. 

Tilgangen til pilotanlegg som Barents Biocentre og Prosesslaben vil for mange oppstartbedrifter være direkte avgjørende for suksess. Betydningen av pilotanlegg i et velfungerende innovasjonssystem kan ikke understrekes nok og må ses i sammenheng med kunnskapssatsing og kapitaltilgang. 

Budsjettforhandlinger
Så er det bare å vente på budsjettforhandlingene. Mitt håp er at det ikke bare skal handle om de vanlige politiske markeringssakene iblandet lokalpolitisk revirhevding, men om en nasjonal politikk som faktisk legger grunnlag for fremtiden.

La oss rigge Norge for innovative bedrifter som bygges på skaperkraft og ikke billig arbeidskraft. Det å være forvalter av en av verdens sterkeste økonomier målt per innbygger forplikter, ikke minst for våre barn.