Evaluering av samepolitiske tiltak i Kåfjord

Evaluering av samepolitiske tiltak i Kåfjord

17. september 2004

I løpet av en tiårsperiode ble flere samiske ordninger innført i Kåfjord Kommune.I 2001 vedtok kommunen at man ville ha en evaluering av disse ordningene, for å se hvilke positive og negative konsekvenser de hadde for ulike deler av lokalsamfunnet.

Språklov, samisk læreplan og samisk forvaltningsområde

I løpet av en tiårsperiode ble tre ordninger: Sametinget, Samisk språklov og Det Samiske læreplanverket (L97S) vedtatt innført. Alle disse ordningene berørte Kåfjord kommune. Kommunen ?kjempet? seg inn som del av Det samiske forvaltningsområdet der Sametinget har reell innflytelse på noen saksområder. I tillegg ble Samisk utviklingsfond modernisert og gjort gjeldende for hele kommunen etter 1998. Hensikten med ordningene var å bidra til en samfunnsendring som understøttet utviklingen av samisk kultur og identitet. Innføringen av språkloven og læreplanen førte til sterke konflikter innad i Kåfjord kommune. I 2001 vedtok kommunen å evaluere språkloven, læreplanen og Samisk utviklingsfond. Kommunen ønsket å få på bordet hvilke fordeler og ulemper disse ordningene hadde hatt både for Kåfjord kommune, sivilsamfunnet i Kåfjord og innbyggerne. På et generelt plan reiste denne uro spørsmålet om lover og forskrifter var egnede virkemidler for å fremme sjøsamisk språk og kultur.

Evalueringen viser at Språkloven og L97S har mange positive og noen negative konsekvenser for Kåfjord. De negative konsekvenser dreier seg om den splittelse innføringen av ulike tiltak til tider har skapt. Det positive er den kulturreisning som har skjedd, og utviklingen mot et flerkulturelt samfunn. Det har skjedd en betraktelig økning i språkundervisning, både i samisk og finsk. Parallelt er vi vitne til en markant revitalisering av den sjøsamiske dagliglivskulturen.

Kulturreisning - språkarbeid og Riddu Riddu

Etter 1990 har det skjedd intet mindre enn en kulturreisning, og denne spenner fra barnehagene, gjennom alle viktige samfunnsinstitusjoner til husflid, kunst, kultur og underholdning. Kulturskolens arbeid har skapt bredde og stolthet i forhold til et vidt spekter av kulturelle aktiviteter. Etableringen av et samisk språksenter i kommunen har vært og er en viktig ressurs. Språksentret har bidratt på avgjørende måter i voksenopplæringen, men også i metodiske spørsmål i forhold til barnehager og skoler. Språksentrets samarbeid bl.a. med husflidslaget har framskaffet Lyngenkofta og på andre måter brakt sjøsamisk hverdagskultur fram i lyset.

Urfolksfestivalen Riddu Riddu har fungert nyskapende i forhold til sjøsamisk kultur og plassert den som en av mange urfolkskulturer med stort kunstnerisk potensial. Festivalen har, så langt vi kan se, vært viktig for den legitimitet sjøsamisk kultur har i kommunen i dag, spesielt blant de unge. Dette skjer samtidig som tradisjonen med tolkning til samisk blir holdt i hevd i begge de læstadianske retninger. De samiske salmeskattene er hentet fram, og alle kan nå høre disse sunget av koret Klokkeklang. De kirkelige tjenester forrettes med jevne mellomrom på samisk.

Lokal tilpasning av den samiske læreplanen

Tilgangen på kompetente lærere i samisk er et langt mindre problem en før, både i skolen og i barnehagen. Arbeidet i skolene er nå baserte på skolenes egne fortolkninger av L97S, og den er forskjellig fra skole til skole. Dette peker mot den flerkulturelle skolen som kommunestyret i startfasen etterlyste en læreplan for. Slik sett har en i praksis etablert en flerkulturell læreplan og skole, forankret i L97S.

At Kåfjord ble underlagt språklovens virkeområde, og de ressurser kommunen derved har blitt tilført, har gjort at kommunen har rekruttert en rekke dyktige og entusiastiske medarbeidere som driver arbeidet videre på alle sektorer. Innføring av språkloven og L97S definerte henholdsvis kommunen som en tospråklig kommune og skolen som en samisk skole. Den sosiale praksis som disse to beslutningene etter hvert avstedkom, tegner et bilde av Kåfjord som et flerkulturelt og flerspråklig samfunn og skolen som en flerkulturell og flerspråklig skole. Det er ikke bare bilder som alle kan leve med. Det er bilder vi tror, alle kan slutte opp om, nordmenn, tradisjonelle samer og ?plastikk samer?, unge og eldre i både indre Kåfjord og ytre Kåfjord.

Ikke upoblematisk

Alt har ikke fungert som det skulle, verken i den offentlige administrasjonen, i barnehagen eller i skolen. Foreldre som har ønsket å gi sine barn sjøsamiske røtter både når det gjelder språk og kultur, har måttet kjempe mot negative holdninger både i skole og samfunn og mot likegyldighet i forhold til en rimelig standard på tilbudene. Det har tatt tid å etablere slike tilbud, både i barnehager og skoler, og mye står igjen. Det skjer imidlertid endringer, og ikke minst viktig: Det er en sterk tro blant unge og middelaldrende på at sjøsamisk språk og kultur er verdt å kjempe for, og at det er en viktig del av den sjøsamiske identitet. Det er stor enighet om at det må legges større vekt på å skape positive holdninger til samisk språk og kultur i årene som kommer. De grunnleggende konfliktmønstrene er nok ikke forsvunnet, men bearbeidet holdningsmessig først og fremst gjennom egne erfaringer av de praktiske konsekvensene de ulike ordningene har hatt.

Forsoning

Det har skjedd en forsoning i Kåfjordsamfunnet. Motstanderne har erfart at verken språkloven eller læreplanen berører dem mer enn at de må tåle tilstedeværelsen av samiske navn på skilt, det samiske flagg og markering av samisk etnisitet i barnehager, skoler og andre offentlige institusjoner. Da dette ble klart, stilnet den aktive motstanden. Samtidig har språkloven og læreplanen gitt anledning for alle dem som ønsket å ta i bruk samisk og gi sine barn opplæring i samisk språk og kultur, muligheten for dette. Mange har gjort det.

De eldre i kommunen får Guds ord og sjelesorg på samisk, om de ønsker det. Det er også gjort en stor innsats innen pleie- og omsorgssektoren for å imøtekomme de eldres behov og deres rett til samtale på sitt morsmål. De positive effekter både i forhold til næringslivet og kulturlivet som de økonomiske tilskudd fra Samisk utviklingsfond har bidratt til, har dratt i samme retning.

I Kåfjords tilfelle har lov og forskrifter, samt de ressurser som fulgte med, hatt stor betydning for den sjøsamiske revitaliseringen som har funnet sted etter 1990. Det samme har også vært tilfelle i de andre sjøsamiske kommunene i det Samiske forvaltningsområde. Bruken av slike virkemidler hadde imidlertid også en kostnadsside gjennom den splittelse av Kåfjordsamfunnet gjennomføringen medførte. Det må likevel tilføyes at denne splittelsen hadde sammenheng med særegne forhold i Kåfjord som forsterket og forlenget konfliktene sammenlignet med forløpet i de andre sjøsamiske områdene innen det samiske forvaltningsområdet.

Forskningsleder Paul Pedersen ved Norut Samfunn og professor Asle Høgmo ved Universitetet i Tromsø har stått bak rapporten for Norut Samfunn.