Forsker på "ekstrembanen"

Forsker på "ekstrembanen"

13. februar 2013

Nå er det opprettet et jernbaneteknisk senter i Narvik som forsker på «ekstrembanen» Ofotbanen.

Det er kombinasjonen av store sporkrefter og kaldt klima som setter Ofotbanen i en særstilling. Norsk Jernbaneteknisk senter i Narvik har flere tunge prosjekter på gang, bare kort tid etter oppstarten.

Seniorforskerne Rune Nilsen, Bjørn Gunnar Larsen og Bård Arntsen er de tre første ansatte på senteret. Nilsen jobber 80 prosent på senteret og 20 prosent for Norut, mens Bård Arntsen jobber 20 prosent for senteret og 80 prosent for Norut. Larsen, som er utlånt fra Jernbaneverket, jobber 80 prosent på senteret.

Første rapport levert

Senteret har hatt en forsiktig fødsel under forskningsinstituttet Norut Narvik. Svangerskapet gikk over nesten to år før den vellykkede babyen så sitt lys like før jul i fjor. Man har ikke ventet lenge på å finne fornuftige oppgaver.

Den første rapporten om sporkrefter i sporveksler er allerede presentert. Litt senere i denne måneden presenteres neste rapport, om den gamle Norddalsbrua kan gjenbrukes i forbindelse med et eventuelt dobbeltspor.

Ny gullalder

- Selv om rapporten ikke er ikke er helt ferdig, tyder alt på at det er mulig å gjenbruke brua, sier administrerende direktør i Norut Narvik, Terje Nordvåg til Jernbanemagasinet.

Han legger til at visuelt ser det ut til at brua har et større potensial.

- Knutepunkter i innfesting mot berg må forsterkes eller fornyes, og fundamentet må vurderes nøye.

Nordvåg røper at rapporten sannsynligvis vil gi anbefalinger til både 30 tonn aksellast og 40 tonn aksellast.

- Jeg tror gamle Norddalsbrua kan få en ny gullader hvis det er behov for den.

Målestasjon på Haugfjell

Haugfjell målestasjon er blitt bygget ut parallelt med oppstarten av senteret. Stasjonen, som er den eneste i sitt slag i Europa, er allerede blitt interessant for malmtransportørene.

-Her kan man skaffe seg oversikt over belastning og slitasje på både skinner, vogner og lok, sier seniorforskerne Rune Nilsen og Bjørn Gunnar Larsen.

Var frosset fast

Sist sesong oppdaget målestasjonen at enkelte tomme malmtog som kom fra lossestasjonen, påvirket banen i større grad enn andre.

- Det viste seg at mange tonn malm var så frosset fast at de ble med vogna tilbake til Kiruna. Der ble vognene fylt med normal mengde malm. Dermed fikk vi tilbake overlastede vogner til Narvik, forteller Bjørn Gunnar Larsen.

Sviller hett tema

Sviller er også et hett tema hos staben ved Norsk Jernbaneteknisk senter. Overgangen fra tresviller til betongsviller er ikke uten utfordringer på Ofotbanen.

- Betongsvillen er konstruert for å tåle 25 tonn aksellast. Spørsmålet er om vi kan gjøre noe for å utnytte eksisterende modell til 30 tonn akseltrykk, eller om vi bør designe en ny sville som er egnet for tungbanedrift, sier Rune Nilsen.

Tester nye betongsviller

Det er nå lagt inn 500 betongsviller med innstøpte elastitetsmatter USP ved Straumsnes stasjon. I tillegg er det lagt ned 100 «normale» sviller som kontrollgruppe.

- Prosjektet skal gå over tre år, og jeg er spent på om elastiteten i matta er god nok. Vil den tåle belastningen på 30 tonn, undrer Rune Nilsen.

Kontaktperson hos Norut: Seniorforsker Rune Nilsen.

FAKTA OM OFOTBANEN

  • Banens trasé er på 42 kilometer og har en høydeforskjell på 500 meter.
  • Banen bukter seg fra kystklima med mild fuktig luft til innlandsklima i høyfjellet med svært lave temperaturer vinterstid.
  • Store nedbørsmengder i bratt terreng medfører høyrisiko for ras av så vel snø som jord, stein, samt overvann som følge av gjenfrosne stikkrenner og elver.
  • Vindutsatte høyfjellsområder, krappe kurver og liten elastisitet i sporet er andre eksempler på banens beskaffenhet som mangler sidestykke.
  • Malmtog med 30 tonns aksellast transporterer årlig 28 millioner tonn.
  • I tillegg til dette går det regelmessig gods- og persontog. Alt dette bidrar til å sette baneeiers utstyr og personell på store prøver.