Forskning blir film

Forskning blir film

7. april 2008

Den vanligste måten å formidle forskningsresultater på er gjennom solide forskningsrapporter og vitenskapelige artikler. Et unntak er filmen "De somaliske venninnene".

Norut Tromsø har nylig avsluttet et større prosjekt om forholdet mellom foreldre og skole. Noen av de problemstillingene forskerne har sett nærmere på er

 

  • hvordan opplever foreldrene skole-hjem-samarbeidet?
  • hvordan er forholdet mellom skole og hjem i Norge sammenlignet med andre land i Norden?
  • Hvordan er fedrenes rolle i skole-hjem-samarbeid?
  • Hvordan er minoritetsforeldres forhold til den norske skolen?

 

Dokumentarfilm

Også dette prosjektet har resultert i forskningsrapporter og vitenskapelige artikler som fokuserer på ulike sider ved samarbeidet mellom hjem og grunnskole (se lenker til høyre). Forskerne har i tillegg sett verdien av å formidle noen av problemstillingene knyttet til minoriteter i norsk skole gjennom film.

Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø har lang erfaring i å bruke film til å formidle forskning. Kontakten med dette miljøet har vært en drivkraft for å benytte film til formidling i prosjektet om foreldreinvolvering.

Forskergruppen ved Norut engasjerte dokumentarfilmskaper Solveig Melkeraaen til arbeidet som har resultert i filmen "De somaliske venninnene". Nå er filmen ferdig, og vises i morgen på avlutningskonferansen til forskningsprogrammet Kunnskap, utdanning og læring i Oslo.

Forskerne og filmskaperen håper at filmen senere kan vises på NRK, filmfestivaler og i undervisningssammenheng.

Somaliske skolejenter

"De somaliske venninnene" er en antropologisk film, det vil si at filmskaperen benytter et observerende filmspråk og opererer som "flue på veggen". Menneskene foran kamera forteller selv historien uten at man går inn og styrer handlingen eller legger til kommentarer. Slik kommer seerne inn i livet til 4 somaliske jenter i en 10. klasse nordøst i Oslo.

Filmen følger den sterke jentegjengen i klasseromssituasjoner, gruppearbeid og friminutt. Gjennom observerende scener får vi innblikk i deres skolehverdag og framtidsdrømmer.

Jentenes kontaktlærer og en somalisk miljøarbeider er også sentrale i filmen. De bidrar til innsyn i ulike utfordringer som disse jentene står overfor i møte med den norske skolen.

Vi møter også jentene igjen som 17-åringer, hvor de selv forteller om sitt forhold til utdanning og framtidsutsikter, to år etter ungdomsskolen.

Solveig Melkeraaen

En råklipp av filmen ble vist på et seminar i Norut-regi i januar. Filmskaper Solveig Melkeraaen innledet forhåndsvisningen med å påpeke det uvanlige med å ha et forskningsprosjekt som utgangspunkt for en dokumentarfilm.

Solveig Melkeraaen er utdannet regissør ved Dokumentarlinjen på Høgskolen i Lillehammer. Hun kommer opprinnelig fra Vesterålen i Nordland, og har tidligere laget dokumentarfilmene Radiobingo, Guttan som blei igjæn og Begavede Barn. Disse filmene er vist på NRK, TV2 og en rekke filmfestivaler i inn og utland.

Skolemotivasjon

Skolemotivasjon er hovedtema i "De somaliske venninnene", ifølge forskningsgruppen.

- Dette er jenter med liten kontaktflate mot det norske samfunn. Det gir skolen både en viktig rolle og store utfordringer. Det blir tydelig gjennom filmen at jentene har mange norske ord, men mangler begrepsforståelse, kommenterte seniorforsker Britt Kramvig etter forhåndsvisningen.

Foreldreinvolvering I januar arrangerte Norut et halvdagsseminar om foreldreinvolvering i skolen. Utgangspunktet for seminaret var det nylig avsluttede forskningsprosjektet "Learning environment and cultural encounters in school. A study of parental involvement in lower secondary school". Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Seminaret ble innledet med en presentasjon av forskningslektor Birte Ravn fra Danmarks Pædagogiske Universitet.

Hun sammenlignet foreldreinvolvering i ulike land i Norden og trakk fram likheter og forskjeller mellom hvordan utdanningssystemene i Norge, Sverige, Finland og Danmark forholder seg til foreldreinvolvering og skole-hjem-samarbeid.

Foreldrenes opplevelse

Seniorforsker og prosjektleder Unn-Doris K. Bæck presenterte empiriske resultater fra det omfattende datamaterialet som forskningsgruppen har samlet inn gjennom prosjektperioden.

Fokus for hennes presentasjon var hvordan foreldre opplever skole-hjem-samarbeidet. Hun pekte på en del barrierer som gjør at skole-hjem-samarbeidet oppleves som utfordrende for mange foreldre.

Fedre

Seniorforsker Britt Kramvigs presentasjon tok for seg fedres involvering i skolen i to ulike settinger; en urban minoritetsdominert setting og en rural majoritetsdominert setting.

Hun viste til at selv om foreldreinvolvering blir sett som viktig av alle aktører, fører få modeller og retningslinjer for hvordan denne oppgaven skal gjennomføres til stor grad av usikkerhet hos både lærerne og foreldrene.

Somaliske foreldre

PhD-stipendat Inger Marie Holm har jobbet spesielt med forholdet mellom somaliske foreldre og den norske skolen. I sin presentasjon viste Holm blant annet at norske lærere i liten grad betrakter de somaliske foreldrene som en faglig ressurs.

Mange foreldre opplever på sin side at de ikke behersker norsk i tilstrekkelig grad og at de derfor mister kontrollen over barna, både utdanningsmessig så vel som sosialt. Samtidig er somaliske foreldre svært opptatte av at barna skal gjøre det bra på skolen og mener at viktige tiltak for å oppnå dette målet ligger utenfor hjemmet.

Prosjektleder: Seniorforsker Unn-Doris Karlsen Bæck

Norsk skole og utdanning - hva vet vi? Avslutningskonferanse for programmet Kunnskap, utdanning og læring 8. april 2008.

De somaliske venninnene - på DVD