Frivillige organisasjoner som arena for integrering

Frivillige organisasjoner som arena for integrering

4. mars 2015

Årsmøtet står snart for tur i mange i frivillige organisasjoner. Det er på tide å rekruttere tillitsvalgte. Har du tenkt å spørre en innvandrer?

Tilsammen 14 pilotgrupper i Hålogaland amatørteaterselskap og Troms idrettskrets har vært med i det nasjonale prosjektet ”Bolyst gjennom ildsjeler”: Et prosjekt for å rekruttere unge, innvandrere og tilflyttere til aktiv deltakelse i lag og foreninger. Mange nye har blitt rekruttert i prosjektperioden, men svært få er innvandrere.

Nesten 80 % befolkningen er medlem i minst én organisasjon og nesten 60 % definerer seg som "aktive".  Det er ikke tilfeldig hvem som er med. Innvandrere er lite aktive som gruppe og de er mest aktive i innvandrerorganisasjoner og religiøse foreninger. Derfor får de i mindre grad enn mange andre grupper brukt seg selv og sine evner - og de bidrar mindre i mangfoldet av foreninger og felleskap. Mange frivillige organisasjoner opplever samtidig at det er vanskelig å rekruttere medlemmer til aktiv innsats og at sentrale oppgaver ikke blir gjort, mens ildsjeler brenner ut.

I prosjektet har vi sett at organisasjon og struktur legger premisser: Noen idrettslag er store og hierarkiske. Mange foreldre deltar av plikt og ser aktiviteter som oppgaver som skal unnagjøres heller enn muligheter for å jobbe sammen og bli kjent med nye folk. Noen revylag er tette vennegjenger som egentlig ikke vil ha nye medlemmer. Disse er kanskje ikke arena for integrering av innvandrere, men de kan ha stor betydning for deltakerne og samfunnet rundt.

Prosjektet har vist at rekruttering til verv skjer gjennom personlig kontakt. I små lag blir også medlemmene rekruttert inn på denne måten. I idrettslagene rekrutteres ofte barna som medlemmer, mens foreldrene kommer etter, enten som aktive mosjonister eller som tillitsvalgte og trenere. Mange av lagene har ikke et bevisst forhold til hvem de rekrutterer og hvordan. Et teaterlag oppdaget at de så etter folk med skuespillertalent og sceneerfaring også til de administrative oppgavene i laget.

Når man rekruttere til tillitsverv spør man gjerne folk i sin nære omkrets, personer man har kjennskap og tillit til. Ofte er det mennesker med mange tillitsverv fra før som man ender med å spørre igjen.

Hvorfor rekrutteres det så få innvandrere til tillitsverv?

I lagene i prosjektet skyldes det først og fremst at innvandrere ikke har blitt spurt. De  har ikke tenkt på dem som aktuelle kandidater. En annen årsak er at de ikke har  innvandrere i sine nettverk. Å bli spurt om å ta et verv er en tillitserklæring, og den som inviterer noen inn, anbefaler dem samtidig. Derfor kreves både tillit og kjennskap for å foreslå noen. Det krever også at en tror at personene har noe å bidra med og kan være ressurser for laget.   

Inkludering av innvandrere kan oppleves som merarbeid. Et styremedlem fortalte at hun hadde dårlig samvittighet og var bekymret for om den nye innvandreren følte seg inkludert når praten gikk på norsk rundt bordet. I den frivillige hverdagen kommer rekruttering  av innvandrere og inkludering lavt på prioriteringslista. Lagene opplever at de har andre og mer prekære utfordringer å ta seg av og som prioriteres høyere. Det kreves også en innsats og strukturer i laget for å ta i mot nye.

Skal frivillige lag ta på seg oppgaven med inkludering, og i så fall hvorfor?

Frivillig innsats fungerer som et lim i samfunnet fordi det binder folk sammen. Folk jobber på tvers av skillelinjer og vikles inn i et større samfunnsnettverk. Derfor er lokale frivillige organisasjoner viktige arenaer for integrering. Gjennom aktiv deltakelse blir vi alle del av et fellesskap: Vi får bekreftelser, vi lærer organisasjonsarbeid og demokrati, følger en interesse og vi blir kjent med folk og steder. På grunn av den sosiale betydning kan ikke dette arbeidet overlates til offentlige etater. Verdien ligger i at vi selv er aktive, jobber sammen og knytter bånd!

Forsking viser at innvandrerne sikrer befolkningsvekst i nord, de kommer med et mangfold av erfaringer og mange har mye kompetanse. De fleste i nord kommer fra Øst-Europa og Norden. Innvandrere som har en norsk venn oppgir høyere trivsel, og har større sjanse for å bli boende på stedet. Innvandrere kan tilfører nye ressurser, nye perspektiver, arbeidsinnsats og større forståelse. Bonusen er at det kan være med å bryte ned fordommer i et samfunn som trenger det mer enn noen gang.

Hvordan involvere flere innvandrere?

Det hadde jeg aldri fått vite om jeg ikke hadde spurt, sa en traver i organisasjonslivet da innvandreren viste seg å ha en ettertraktet regnskapskompetanse.

Gjennom bolystprosjektet har vi sett at det finnes noen grep som kan bidra til å rekruttere innvandrere og ildsjeler.

  • Tenkt på det - gi rom for andre ideer og nye folk
  • Let utenfor den indre kretsen når nye skal rekrutteres
  • Spør folk ansikt til ansikt om hva de kan, interesserer seg for og har erfaring med
  • Fortell om ditt engasjement og det positive man får når man engasjerer seg
  • Kartlegg arbeidsoppgaver og gjør dem skriftlig
  • Lag fadderordning: Fortell hva som forventes og gi opplæring
  • Lag rutiner for å ta imot nye tillitsvalgte

Kronikken er skrevet av Marit Aure, seniorforsker Norut, Kari Lydersen, rådgiver Hålogaland amatørteaterselskap (HATS) og Håvard Lium, utviklingskonsulent Troms idrettskrets. Den ble publisert i "Nordlys" 3. mars.