Gode råd til Erna

Gode råd til Erna

16. september 2013

LØFT BLIKKET: Et for ensidig fokus på olje og gass vil være begrensende for næringsutvikling i nord. Den nye Regjeringen bør også satse tungt på andre fremtidsrettede næringer.

I det store forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» trekkes olje og gass, maritim sektor og sjømat frem som Norges viktigste vekstnæringer med globalt potensial. Siden vi kan forvente høy oljeaktivitet i overskuelig framtid vil forskjellene mellom vår økonomi og resten av verden øke, og konkurranseutsatt industri vil slite med stadig høyere lønninger og sterkere krone.

Det er derfor viktig at vår nye Regjering nå satser slik at andre næringer med høy verdiskaping kan leve side om side med oljenæringen. Løsningen er fokus på forskning og innovasjon.

Sjømat

Sjømat er en evigvarende ressurs. Bransjen har god lønnsomhet, høye lønninger og Nord-Norge har gode forutsetninger. Næringen utgjør 80 Milliarder kroner i dag, men kan seksdobles innen 2025. For å lykkes med dette kreves en satsing på FoU. Forskning med tanke på bærekraft, verdiskapende utnyttelse av råstoffet og kliniske forsøk for å dokumentere effekter.Vi må utnytte marint restråstoff bedre. Dette kan brukes inn i ernæring, kosttilskudd, kosmetikk, "functional food", fôringredienser, farmasøytisk og teknisk industri. Bioprospektering er den naturlige forlengelsen av en forskningsintensiv sjømatnæring. Dette er en bransje hvor fortrinnene i nord er udiskutable, og verdiskapingen kan bli enorm.Algeta viser vei i en en ny norsk industri med sin avtale med Bayer verdt 5 Milliarder. De siste årene er Tromsø bygget opp som Norges bioteknologiske hovedstad. Vi har nå et stort forskningsmiljø, mye infrastruktur og en klynge med store ambisjoner.Regjeringen får dermed ikke ut potensialet i næringen om man ikke har fokus på forskning og innovasjon innen marin bioteknologi.

Fremtidens industri

Det største innovasjonsprogrammet i historien, EUs Horizon2020, har åpnet for å støtte teknologier som har potensiale for store teknologiske og sosiale effekter. Et ensidig fokus på dagens vellykkede næringsklynger vil ikke snappe opp slike «Future and Emerging Technologies», som gjerne kommer fra IKT-sektoren.IKT er kunnskapsintensivt, preget av raske teknologiskifter, høy innovasjonstakt, høye lønninger og er lite kapitalkrevende. Norge har gunstige forhold for nyetableringer. IKT er også viktig som verktøy i omstilling og effektivisering. IKT som næring fortjener å bli løftet fram.Innen romindustrien har vi en sterk IKT-industri i nord. De fortrinnene som Nord-Norge har her er varige. Jo lengre nord, jo bedre. Uoppdagede olje og gass ressursene i nord, fokus på polar og miljøforskning, ny fraktrute fra Rotterdam til Asia vil alle skape behov for overvåkning.Det er kanskje ikke Norges største klynge, men den er globalt ledende og vokser raskt. Den nye regjeringen bør følge opp satsningen på romindustrien, og Tromsø kan spille en nøkkelrolle.

Innovasjon

Det er lett å konkludere med at kunnskap er viktig for Norge. Kunnskap skapes gjennom forskning. Man må også satse på innovasjon. «Innovasjon» som begrep brukes og misbrukes. Innovasjoner må komme til bruk i et marked.Forskning er ikke innovasjon. Norge bruker omtrent 20 milliarder i året på forskning. FORNY2020, det viktigste redskapet for å få resultatene ut i markedet, er på kun 120 millioner. Programmet viser også fantastiske resultater.Min anbefaling til Erna Solberg er at hennes Regjering begynner å måle effekten forskningen gir samfunnet gjennom patenter, etableringer og økt konkurransekraft, og samtidig bidra til at det finnes midler og velvilje til å lykkes med innovasjon. Mens vi i Norge passer på ikke å være konkurransevridende, så bruker USA nasjonal sikkerhet som argument for å pumpe penger inn i forskning som er nært markedet. USA bruker 30 ganger mer på innovasjon enn EU.Det offentlige Norge handler inn varer og tjenester for 400 Milliarder. Det skjer etter strenge anbudsregler, som forhindrer nye løsninger å komme i markedet.Innkjøpsreglene forhindrer innovasjon! Regjeringen bør se på hvordan offentlige innkjøp kan bidra til innovasjon i samarbeid med leverandørene.

Kompetent kapital

«Et kunnskapsbasert Norge» trekker frem mangel på kompetent kapital som en utfordring. Det er en krevende å ha kompetanse på alle fremtidens næringer, og oppbygging av kompetente eiermiljøer krever langsiktighet.Regjeringen bør følge opp at det kommer 6 nye såkornfond, og at de legges til profesjonelle miljøer med kontakt med FoU-miljøene. Både Sverige, Danmark og Singapore har statlige egenkapitalordninger typisk begrenset til den første millionen. Dette er ofte milepælen hvor gründere stopper opp, og aldri kommer videre. Alle ordningene er vellykkede og har bidratt til at disse landene har høy konkurransekraft. Det bør også etableres et statlig fond for tidlig fase.Nystartede bedrifter trenger personer med nettverk og erfaringer. Fordelaktig beskatning av eiendom og mangel på incentiver for å ta risiko som investor, gjør det lite lønnsomt å bidra til fornyelsen av norsk næringsliv. Norge har dermed et lite utviklet miljø for slike «engler». Antallet såkornfond vil være begrensende for innovasjonstakten i Norge og man må spille på det private.Regjeringen bør gi skattefradrag til investorer som går inn tidlig fase slik at dette blir like lønnsomt som å investere i eiendom. Lykke til, Erna!

(Kronikken er publisert i Nordlys 14. september 2013).