Hva har Samhandlingsreformen kostet?

Hva har Samhandlingsreformen kostet?

26. mars 2012

KS ønsker svar på hva Samhandlingsreformen har kostet kommunene så langt. Norut Alta er i samarbeid med Norut Tromsø satt på oppgaven.

Et av hovedgrepene i Samhandlingsreformen er å endre kommunenes rolle i helse- og omsorgspolitikken. Tilbudet i kommunene skal bli bredere og mer i tråd med tidlig intervensjon for å forebygge og hindre helseplager.

Folk skal i større grad få bistand på kommunalt nivå til koordinering av behandling og oppfølgingen av personer med kroniske lidelser skal bli bedre.

Det skal bli flere kommunale tilbud til de som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom.

I tillegg skal kommunene bli mer bevisst de kostnadene deres innbyggere genererer i spesialisthelsetjenesten, og gjerne utvikle alternative tilbud som kan hindre at det blir nødvendig å belaste spesialisthelsetjenesten.

En del av kritikken mot Samhandlingsreformen har vært knyttet til de økonomiske insentivene i reformen og antagelsen om at det nærmest vil være «gratis» å legge om til en praksis med økt kommunal helsetjenesteinnsats med større fokus på forebyggende helsearbeid og tidlig intervenering.

KS ønsker å få kartlagt:

 

  • hvilke typer tiltak kommunene så langt har igangsatt
  • hvor store ekstra kostnader kommunene har pådratt seg ved dette

 

Det forventes også at undersøkelsen kartlegger om kommunene ser for seg at oppfølging av intensjonene med Samhandlingsreformen vil gi dem økte kostnader i årene fremover.

Kartleggingen skal gjennomføres i løpet av våren og foregår i to deler. Den første delen vil være en kvantitativ spørreundersøkelse (survey) som skal gi en representativ kartlegging av merkostnader og finansieringsansvaret i norske kommuner.

Den andre delen vil være en kvalitativ studie i et mindre utvalg case kommuner for å validere og utdype funnene i surveyen.

For mer informasjon kontakt prosjektleder Birgit Abelsen.