Hva koster Samhandlingsreformen?

Hva koster Samhandlingsreformen?

17. september 2012

Norut har regnet seg fram til at Samhandlingsreformen så langt har kostet kommunene rundt 2 milliarder kroner.

Resultatet framkommer i en undersøkelse gjennomført på oppdrag fra KS, for å finne ut hvilke tiltak kommunene har iverksatt lokalt i forbindelse med Samhandlingsreformen, og hvilke kostnader de har pådratt seg ved dette.

Hovedfokuset er på årene 2010 og 2011. Noe av kostnadsbildet for 2012 er også kartlagt.

Her kan du laste ned hele rapporten Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt?

Her finner du et sammendrag av rapporten. Sammendrag Norut Alta Rapport 2012_9

Hvilke kostnader?

Kommunenes kostnader er knyttet til ulike administrative tiltak, forebyggende og helsefremmende tiltak, tiltak som skal erstatte sykehustjenester, samt kompetanseheving.

Den største kostnadsposten var både i 2010 og 2011 kostnader til tilbud som erstatter innleggelse i sykehus.

Basert på kostnadsrapportering fra 86 tilfeldig valgte kommuner, er det estimert kostnader på landsbasis.

For 2010 varierer disse estimatene mellom 600 og 657 mill. kroner, for 2011 mellom 931 og 992 mill. kroner, og for 2012 mellom 440 og 467 mill. kroner.

Varige kostnader og engangskostnader

Noen av kostnadene er typiske engangskostnader, mens noen er varige driftskostnader.

Typiske engangskostnader er kostnader knyttet til de lovpålagte avtalene og kostnader ved å sette seg inn i og forberede rutiner for implementering av reformen. De varige driftskostnadene er typisk kostnader til alternativ til sykehustjenester, kompetanseheving og forebyggende- og helsefremmende tiltak.

På basis av estimatene for 2011 og 2012, har vi beregnet en varig driftsutgift som følge av Samhandlingsreformen, på mellom 662 og 705 mill. kroner.

Engangskostnaden ved Samhandlingsreformen er til sammen for 2011 og 2012 estimert å ligge mellom 709 og 754 mill. kroner.

Må redusere utgiftene til sykehustjenester for å komme i økonomisk balanse

Kommunene kompenseres foreløpig kun for reformkostnadene til medfinansiering av sykehustjenester og utskrivningsklare pasienter.

Dersom kommunene på sikt skal komme ut i økonomisk balanse, må det være en nedgang i kommunenes utgifter til sykehustjenester som tilsvarer de årlige utgiftene til egne varige reformtiltak.

En velkommen reform

Våre funn tyder på at Samhandlingsreformen er en velkommen reform, i den forstand at den tilfører kommunene funksjoner som de ønsker å ivareta, og i noen tilfeller funksjoner de allerede er kommet langt i å utvikle.

Det er ganske stor enighet om Samhandlingsreformen først og fremst handler om å gi folk et bedre helsetilbud.

Det er riktignok er en god del oppmerksomhet på at reformen handler om pengeflytting.

Men i hovedsak oppfattes den tjenesteutviklinga og kompetansehevinga som skjer i kommunene, som skritt i retning av bedre helsetjenester.

Forebygging rettes mot spesielle grupper

Kommunene prioriterer helt klart det forebyggende og helsefremmende arbeidet på en annen måte enn tidligere.

Uten ekstra overføringer til dette feltet, tyder våre funn på at kommunene i mindre grad vil jobbe med generelle befolkningsrettede tiltak.

Tilnærmingen vil bli instrumentell i den forstand at kommunenes tiltak vil rette seg mot forebygging av sykehusinnleggelser for spesifikke grupper, der en relativt raskt vil være i stand til å avlese effekter av innstasen.

Manglende elektronisk samhandling

Undersøkelsen viser at rundt 40 prosent av kommunene enda ikke har et system for elektronisk samhandling, og de har heller ikke orientert seg om hvilke kostnader det vil innebære å få dette på plass.

Vi har også avdekket tegn på at kommunikasjonen om utskrivningsklare pasienter i liten grad foregår elektronisk.

Det er ingen tvil om at Samhandlingsreformen ville blitt mer effektivt implementert med gode system for elektronisk kommunikasjon rundt pasientene.

Undersøkelsen avdekker at det må påregnes kostnader til å få på plass system for elektronisk pasientkommunikasjon i årene framover.

Utilsiktede virkninger?

Vi har registrert signaler i noen kommuner om at helseforetakene synes å planlegge å trekke sin del av finansieringen til samhandlingstiltak som i dag er godt etablert. Dette betyr i så fall økte kostnader for kommunene.

Det er tidlig å konkludere om hva utfallet blir i disse sakene, men det vi har observert kan tolkes som tegn på at de økonomiske insentivene i ordningen kan ha utilsiktede virkninger.

Dette bør helsemyndighetene ha spesielt fokus på framover.

For mer informasjon kontakt prosjektleder Birgit Abelsen.

Her kan du laste ned hele rapporten Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt?

Her finner du et sammendrag av rapporten. Sammendrag Norut Alta Rapport 2012_9