Kraftig kompetanseløft i Norut Alta

Kraftig kompetanseløft i Norut Alta

20. juni 2008

To av forskerne ved Norut Alta avla nylig doktorgrad. Først ut var Ingunn Ims Vistnes om reindrift og inngrep, og deretter Trine Kvidal om identitet og globalisering.

Ingunn Ims Vistnes disputerte den 18. april ved Universitet for miljø- og biovitenskap (tidligere Landbrukshøgskolen) på Ås, og uka etter disputerte Trine Kvidal ved Department of Communication på University of Utah.

Doktorgradsinnsatsen til de to forskerne ved Norut Alta-Áltá har doblet antall seniorforskere ved instituttet denne våren. Det å ha forskere med doktorgrad er svært viktig for instituttets muligheter til faglig utvikling.

Ims Vistnes sin avhandling handler om utbygging i reindriftsområder, og hvordan reinen reagerer på inngrep i naturen. Kvidal sitt arbeid konsentrerer seg om identitetsdannelse i et stadig mer globalisert Norge. De to nye doktorene ved Norut Alta har dermed spisskompetanse på to svært ulike fagfelt, og avhandlingene representerer på mange måter den store faglige spennvidden ved instituttet.

Ingunn Ims Vistnes - doktorgrad om reindrift og inngrep

Ims Vistnes sin avhandling har tittelen " Impacts of human development and activity on reindeer and caribou habitat use".

Arbeidet til Vistnes viser at rein som regel skyr folk og reduserer bruken av områder som ligger i nærheten av inngrep som for eksempel veier, kraftlinjer, turstier og hyttefelt.

Det meste av doktorgradsarbeidet handler om villrein, og avhandlingen gir økt kunnskap om hvordan villrein reagerer på utbygging i dens tradisjonelle leveområder. På samme måte viser arbeidet hvordan tamrein unnviker områder, som blant annet ved hyttefeltene i Repparfjorddalen i Finnmark.

Ims Vistnes har blant annet funnet at tamreinen helst holder seg 2-5 kilometer unna inngrep og folk. Det fører til redusert bruk av en god del beiteland og øker presset på andre områder. For villreinen sin del har Ims Vistnes sine studier vist veldig liten grad av tilvenning til endringer i omgivelsene, noe blant annet Bergensbanen og Dovrebanen viser. Reinen holder seg fortsatt unna jernbanesporene mange tiår etter utbyggingen.

Forskningen til Ims Vistnes om effektene av inngrep på reinens atferd vil styrke forvaltningen sitt arbeid i forbindelse med konsekvensutredninger og rettstvister. Arbeidet bidrar også til å synliggjøre det økende tap av beiteland som følger av stadig nye utbygginger.

Du kan lese mer om doktorgradsarbeidet i et intervju på Arctic Portal.

Trine Kvidal - doktorgrad om identitet og globalisering

Kvidal sin avhandling har tittelen " Promise or predicament? Identity negotiation in the context of globalization". Med utgangspunkt i analyse av reklamefilmer vist på norsk fjernsyn drøfter avhandlingen identitetsdannelse i et stadig mer globalisert Norge.

Kvidal sier at vi som bor i Norge blir stadig mer forbrukerorientert, og vi oppfordres til å tenke mer på oss selv og mindre på fellesskapet. Samtidig viser analysen av fjernsynsreklame at norske nøkkelbegreper, som natur og likhet og ideen om annerledeslandet Norge, faktisk forsterkes med økt globalisering. Reklamen knytter det "ekte norske" opp mot en naturlig og jordnær holdning, men formidler også en moraliserende tone. Det uselviske og ydmyke lovprises, mens egoisme blir sett på som forkastelig. Det moderne og urbane presenteres også i et negativt lys.

Reklamen viser dermed et motsetningsfylt forhold mellom norske tradisjonsbegreper og det livet vi lever i Norge i dag. Mange av de verdiene som knyttes til de norske nøkkelbegrepene ser ut til å motvirke den egoismen og materialismen som globaliseringen fremmer. Avhandlingen til Kvidal viser imidlertid at den norske identiteten presenteres på en slik måte i reklamen at den indirekte støtter og fremskynder globalisering og en sterkere markedsorientering.

Kvidal sier at den norske identiteten, i lys av økt globalisering, inkluderer både aksept og motstand. Globaliseringen truer riktignok på mange måter det enestående norske, men stimulerer samtidig til å fremme en sterk norsk identitet i kontrast til det homogent globale.

Gjennom avhandlingen ønsker Kvidal å bidra til en bedre forståelse av maktforhold i et globalt perspektiv. Hun er interessert i et mer komplekst bilde av globaliseringens virke enn det som tegnes i en tradisjonell forståelse av globalisering som et forhold mellom de dominerende og de undertrykte.

Det bildet avhandlingen tegner av globaliseringens konsekvenser i Norge avviser imidlertid ikke at det "typisk norske" undertrykkes av økt globalisering, for eksempel når norsk væremåte blir tilpassa et globalt forbrukssamfunn der individet som konsument står i sentrum på bekostning av fellesskapet.

Bildet er imidlertid mer nyansert enn som så, fordi den makta som søker å undertrykke, samtidig kan fremme en forsterket lokal identitet, der verdier som natur, likhet og begrepet "annerledeslandet Norge" faktisk forsterkes og fremheves.

Avhandlingen viser hvordan globaliseringens makt både undertrykker og stimulerer. En sterk norsk identitet og egenart kan delvis forstås som et svar på økt globalisering, og den sterke lokale identiteten undergraver ikke en tilpasning til et globalt forbrukersamfunn.