Kulturnæring i samiske områder

Kulturnæring i samiske områder

30. november 2012

Det blir flere kunstnere i de samiske områdene. Kvinnene er i flertall i kulturnæringene.

Antallet kunstnere øker i de samiske områdene, viser en ny rapport som Norut har laget for Sametinget. Rapporten viser også at det er en sterkere vekst i kulturnæringer i samiske områder enn i resten av landet.

Rapporten ”Kulturnæringer i samiske områder – sysselsettingsutvikling og bedriftsstruktur" er utarbeidet i forbindelse med Sametingets arbeid med kulturmeldingen som skal være ferdig i løpet av våren.

Formålet med rapporten er å analysere sysselsettingsutvikling og bedriftsstruktur i kulturnæringene i samiske områder.

Flere kvinner i kulturnæringene

Analysene viser at kulturnæringene står for 4,5 % av totalsysselsettingen i de 24 kommuner som her er regnet som samiske områder. Dette er litt høyere enn i Nord-Norge, og litt lavere enn på landsbasis.

Det er litt flere kvinner enn menn sysselsatt i kulturnæringene.

Sterkere vekst i samiske områder

Antallet sysselsatte i kulturnæringene har siden 2002 økt med 33 % frem til i dag. I dag er det ca 880 sysselsatte i kulturnæringene. Det er en sterkere vekst enn i landsdelen og landet, viser rapporten fra Norut.

Veksten har særlig kommet innen opplevelses- og aktivitetsbedrifter, utøvende kunst/musikk og innen interesseorganisasjoner. Den siste næringen omfatter mange av språk- og kultursentrene som er etablert det siste tiåret. Mange av disse blir støttet av Sametinget.

Små bedrifter

Kulturnæringene i samiske områder består i stor grad av små bedrifter med få ansatte. Unntaket er de kulturnæringene som er dominert av offentlige eller offentlig eide institusjoner.

Rapport og kontaktperson

Kulturnæringer i samiske områder – sysselsettingsutvikling og bedriftsstruktur.

Rapporten er utarbeidet av forsker Ivar Lie, Norut Alta – Áltá.