Lav tillit og stor støtte - paradokser for FeFo

Lav tillit og stor støtte - paradokser for FeFo

6. februar 2015

En av tre finnmarkinger har liten tillit til Finnmarkseiendommen (FeFo) og nesten halvparten vil legge ned FeFo. Samtidig ser vi at det er stor støtte til sentrale prinsipper som FeFo har nedfelt i sin forvaltning. Hva kan forklare dette paradokset?

Norut Alta-Áltá og UiT Norges arktiske universitet har nylig presentert en omfattende rapport: Finnmarkslandskap i endring - Omgivelsenes tillit til FeFo som forvalter, eier og næringsaktør. Rapporten studerer omgivelsens oppfatning og oppslutning om Finnmarkseiendommen (FeFo) og hvilken støtte eller mangel på sådan FeFo har. Det dreier seg om oppfatninger om hva FeFo er og erfaringer med hva FeFo gjør. Spørsmålet henger nøye sammen med omgivelsenes tillit til FeFo. 

Grunnlaget for rapporten er tre undersøkelser foretatt i 2012-2013: En befolkningsstudie der et tilfeldig trukket utvalg av befolkningen i Finnmark fikk tilsendt et spørreskjema, en mindre undersøkelse blant FeFos næringskunder og en intervjuundersøkelse blant lokale organisasjonsledere og aktive utmarksbrukere i Varanger. 

Den svake tilliten til institusjonen FeFo i befolkningsstudien, forklares i hovedsak med debatten om samiske rettigheter som har pågått i Finnmark siden Altasaken på 1970-tallet. Diskusjonene om retten til land og vann i fylket har ofte vært høylytte, dyptgripende og polariserte.

Gjennom finnmarksloven skjedde det en samerettslig forankring av landforvaltningen i Finnmark og fylket fikk et formelt samisk «stempel». Vårt datamateriale viser at det ennå finnes forestillinger i befolkningen om at finnmarksloven, og dermed også FeFo, fører til forskjellsbehandling mellom samer og ikke-samer.

Datamaterialet viser dessuten at to av tre mener at Sametinget har for stor innflytelse over FeFo, samtidig som nesten like mange mener at det er vanskelig å skille hva som er FeFos og hva som er Sametingets ansvarsområde. Hvor mye folk vet om FeFo er derfor en viktig tilleggsfaktor for å forstå forestillingene som finnes i FeFos omgivelser. 

Vi ser også av datamaterialet fra befolkningsundersøkelsen at det har skjedd en viss endring i folks standpunkter om FeFo fra tida rundt opprettelsen av FeFo i 2006 til tidspunktet for undersøkelsene våre i 2012. Det er færre som oppgir at de ønsker å legge ned FeFo i 2012 (44 prosent) enn som oppgir at de var negative til FeFo på etableringstidspunktet i 2006 (58 prosent).

Dette kan forklares i at flere har fått erfaring med FeFo som forvalter. At kontakt og kunnskap om FeFo bidrar til økt støtte, får vi bekreftet i de to andre undersøkelsene blant næringslivsaktører og aktive ressursbrukere, det vil si to grupper som kan sies å ha større grad av erfaring med FeFo og dermed kunnskap om hva FeFo faktisk gjør. 

Et annet interessant funn i undersøkelsen som ble gjort blant befolkningen i Finnmark, er at på tross av en relativt svak tillit til FeFo som institusjon, har FeFos grunnleggende forvaltningsprinsipper en langt sterkere støtte.

Et omstridt tema under forarbeidet med finnmarksloven var spørsmålet om innføringen av et nytt prinsipp i forvaltningen, nemlig om finnmarkinger skal ha førsterett ved ressursknapphet. Her viser vårt datamateriale at hele 68 prosent er helt eller ganske enig i et slikt prinsipp. Et annet prinsipp som også har vært svært omdiskutert over flere år, er spørsmålet om FeFo skal selge tomter til markedspris. På tross av at det var stor medieoppmerksomhet om dette i årene fram til vår spørreundersøkelse ble gjort, var overraskende mange enige i dette prinsippet; en av tre var helt eller ganske enig i at FeFo bør selge eiendom til markedspris, mens en av tre var helt eller ganske uenig. 

Disse funnene viser at det er et «gap» mellom folks tillit til FeFo som en ny institusjon med ansvar for å forvalte naturen i Finnmark på vegne av befolkningen, og den støtte som FeFo har for de prinsippene som forvaltningspraksisen bygger på.

Materialet vårt viser at det er en betydelig støtte til at arealer og ressurser skal forvaltes i fylket, og det synes også å være støtte til utøvelse av et aktivt eierskap. Det er derimot ulike oppfatninger om hvem som skal delta i denne forvaltningen og hvordan den skal organiseres. Etter vår oppfatning er det særlig folks forestillinger om Sametinget og Sametingets deltakelse i styringen av FeFo som forklarer at mange ønsker å endre styringsmodellen, enten gjennom å desentralisere forvaltningen til kommunene eller ved å gjeninnsette Statskog som forvalter. 

Våre undersøkelser ble gjort i 2012 og 2013. Siden høsten 2014 har det pågått en debatt om mulig privatisering av Statskog. I hvilken grad denne debatten påvirker oppfatningen om FeFo har vi ikke data på. Det vi vet er at finnmarksloven setter sterke skranker for «endret bruk av utmark» og dermed for salg av større arealer, samtidig som loven slår fast at fylkets arealer og ressurser skal forvaltes på en økologisk bærekraftig måte, til beste for Finnmark befolkning og som grunnlag for samisk kultur.

Kronikken er skrevet av Else Grete Broderstad, Senter for samiske studier ved UiT Norges arktiske universitet, Eva Josefsen, Norut Alta- Áltá og Siri Ulfsdatter Søreng, Norut Alta-Áltá.