Mikrodroner i beredskap

Mikrodroner i beredskap

28. august 2012

Mandag 27. august tok Kunnskapsministeren en nærmere titt på flyparken til Norut.- Dette gir veldig mange spennende muligheter, oppsummerte Kristin Halvorsen.

Kunnskapsministeren fikk på sitt Tromsøbesøk først møte Noruts største ubemannede fly. Den snille dronen har et vingespenn på 5,2 meter, kan ha opp til 30 kilo nyttelast og drivstoff, og har en rekkevidde tilsvarende strekningen Tromsø-Svalbard tur-retur.

Denne flytypen blir særlig brukt til innsamling av forskningsdata fra isbre og havis og til utprøving av radarutstyr med tanke på senere montering i satellitter. Seniorforsker Rune Storvold orienterte Kunnskapsministeren om hvordan en kan tenke seg flyene brukt til overvåkning ved for eksempel oljesøl eller drivis.

Halvorsen var opptatt av den konkrete nytten av teknologien: - Er det noe dette flyet ikke kan gjøre som et bemannet fly kan?

Storvold pekte på begrensningen på 30 kilo nyttelast, og at flyskrogene har kortere levetid enn bemannede fly. Men så snakker en også om helt andre kostnader. Flyskrog inkludert nyttelast kan koste i underkant av en halv million, og fly opptil én time på én liter bensin.

Hovedkostnaden ligger i utvikling av software. Utfordringen for Norut er å lage avanserte modeller og programvare, samtidig som den nye teknologien legges til rette slik at den kan brukes til beredskap eller næringsdrift.

Mikrodroner

Noruts nyeste satsing er å utvikle modeller for bruk av mikrodroner til beredskap.

Mikro fly- og helikopterdroner er billigere og langt enklere å betjene enn de større flytypene, og gir økt sikkerhet for personell som er involvert i en operasjon. Dronene kan særlig bli nyttige innen sivil beredskap og overvåkning.

Utstyrt med varmesøkende kamera kan de for eksempel vise vei når minuttene teller i redningsaksjoner til sjøs eller i fjellet. En mikrodrone med nyttelast kan produseres til en overkommelig pris, og betjenes av personell på båt eller plattform.

Kristin Halvorsen gransket en elektrisk drone laget av isopor og var i det innovative hjørnet. Hva med å bygge inn en redningsbøye som en del av skroget, spøkte Kunnskapsministeren.

Flydata i 3D

IKT-forsker Daniel Stødle viste gjestene fra Kunnskapsdepartementet hvordan data fra flyet kan visualiseres på bakken. En 3D-modell av jorden kobles med ulike typer grunnlagsdata, blant annet kart og terrengmodeller.

Systemet er utviklet fra bunnen av på Norut i løpet av det siste året, og kan visualisere enhver type georeferte data, alt fra 3D-modeller av bygninger, bilder, fly- og båttrafikk til spektrometerdata og lasermålinger.

- Så lenge vi har tilgang til dataene, kan vi raskt visualisere dem i systemet vårt, sier Stødle.

Løsningen gjør det mulig å visualisere både i sanntid, mens flyet er i lufta, og med flere detaljer etter landing.

- Hvor mye av flyets aktivitet som kan visualiseres på bakken i sanntid, handler mye om hvilken båndbredde vi har fra flyet. Vi jobber med løsninger for å visualisere mer båndbreddekrevende data mens flyet er i lufta, fortalte Stødle.

Viktig diskusjon om beredskap

Gjestene fra Kunnskapsdepartementet så at ubemannede fly har et stort potensiale i beredskapssammenheng.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen oppsummerte besøket hos Norut Tromsø slik:

- Dette gir veldig mange spennende muligheter. Også innen beredskap. Vi kommer til å ha en stor diskusjon om beredskap framover. Det er viktig å ikke bare tenke ut fra situasjoner og teknologi man har hatt fram til nå.

Etter besøket konkluderte Kunnskapsministeren på sin Facebokside: Miljøovervåkning og beredskap i framtida vil skje med hjelp av disse små, førerløse flyene.