Næringsretta samfunnsutvikling og kommunestørrelse

Næringsretta samfunnsutvikling og kommunestørrelse

3. november 2015

Hvor viktig er størrelsen for hvor godt kommuner lykkes i arbeidet med næringsretta samfunnsutvikling?

Vi vet overraskende lite om hvilken betydning kommunestørrelse har for hvordan kommunene innretter sitt arbeid med næringsutvikling, og hvilke resultater de oppnår. Det er konklusjonen fra en gjennomgang av nær 100 publikasjoner fra de siste 10-15 årene om ulike sider ved næringsretta samfunnsutvikling i kommunene. Dette har overrasket oss fordi kommuner og næringsutvikling har vært tema for forskning i mange tiår – fra den tida tiltaksarbeid var den vanlige betegnelsen – og fordi kommunestørrelse har vært diskutert lenge.

Undersøkelsene om det næringsretta arbeidet i kommunene har i stor grad vært innretta mot bestemte kommunetyper, enten store eller små og mange studier er basert på case. Dette gir svakt grunnlag for å generalisere. Bare fra en håndfull undersøkelser er det mulig å skille ut det næringsretta utviklingsarbeidet fra det store spekteret av samfunnsutvikling som kommunene er engasjerte i.

Samlet sett vet vi at både små og store kommuner arbeider med næringsutvikling på mange måter. Samarbeid er en nøkkelkomponent og kommunene har generelt tro på egen kompetanse og kapasitet på dette feltet.  Det som slår oss ved de undersøkelsene som faktisk analyserer variasjon etter størrelse, er først og fremst likhetene mellom kommuner av ulik størrelse.

  • Kommunenes egenvurdering av aktiviteten er at de er fornøyd med innsatsen, dette er likt mellom store og små kommuner.
  • Hvordan arbeidet organiseres ser ut til å variere like mye mellom kommuner av samme størrelse som mellom kommuner av ulik størrelse.
  • De viktige samarbeidspartnerne er de samme for store som for små kommuner; næringslivet, andre kommuner og virkemiddelapparatet.

Antydninger til forskjeller etter kommunestørrelse finner vi på følgende områder:

  • Store kommuner rapporterer oftere enn små kommuner at kompetansen er god.
  • Ordførere og rådmenn synes å være viktigere for næringsutvikling i små enn i store kommuner.
  • Kommuneplanens samfunnsdel brukes mer i store enn i små kommuner.
  • Strategisk næringsplan brukes mer i periferikommuner, som ofte er små, enn i sentrale kommuner.

Dette betyr ikke at det ikke finnes flere eller større forskjeller i det næringsretta arbeidet mellom kommuner av ulik størrelse. Men at vi ikke vet om det er forskjeller eller hva forskjellene består i.  I flere studier inngår kommunenes arbeid med næringsutvikling som en del av bredere studier om samfunnsutvikling på en slik måte at det er vanskelig å trekke ut næringsutviklingsarbeidet. Næringsutvikling er et kjernetema i kommunenes samfunnsutvikling, og vi har bruk for en bredere forståelse av hvordan små og store kommuner innretter dette arbeidet – og hva som kommer ut av det.

Undersøkelsene vi har gått gjennom gir svake holdepunkt for å komme med anbefalinger om framtidig organisering og fordeling av oppgaver. Dette blir for oss en kontrast til at Ekspertutvalget for Kommunereformen mente at kommuner med 15 000 til 20 000 innbyggere vil gi mer robust næringsutviklingsarbeid gjennom styrking av plankompetanse og - kapasitet, samt annen kompetanse som er viktig for samfunnsutvikling.

Vår gjennomgang bekrefter behov for mer og bedre kunnskap om hvordan kommunene faktisk jobber med næringsretta utviklingsarbeid. Dette må til for å kunne ha et grunnlag for å videreutvikle kommunens ansvar for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Nye undersøkelser bør spisses inn mot spesifikt næringsretta utviklingsarbeid, der størrelse, sentralitet og kommuneøkonomi bør være viktige dimensjoner.

En del data kan tyde på at økonomi trumfer størrelse når det gjelder å ha tilgang på kompetanse og kapasitet for å drive næringsrettet utvikling, men dette er usikkert. Samspillet mellom kommunen og de institusjonelle omgivelsene er et annet viktig tema. Vi vet at kommunene samhandler med Innovasjon Norge og andre institusjoner, bedrifter og enkeltpersoner om næringsutvikling, men savner kunnskap som gir en bredere og mer generell forståelse av hvordan dette samspillet utformes og utvikles over tid.

Kompetanse og kapasitet er viktig. Det trenges mer kunnskap om hvordan kommunene skaffer seg og utnytter kompetanse for næringsutvikling. Det er også behov for å se nærmere på den rollen ordføreren og rådmannen spiller, fremdeles med henblikk på variasjon etter størrelse. Videre om det er slik at kapasitet er en større utfordring enn kompetanse.

Alt dette over kommer fram i en litteraturstudie gjennomført av Norut på oppdrag for Kommunal- og Moderniseringsdepartementet, med tittel «Brikker som mangler». Bakgrunnen for studien var behovet for systematisk kunnskap om hvordan kommunenes rolle i næringsretta samfunnsutvikling kan styrkes i lys av kommunereformen, med særlig vekt på å belyse variasjoner etter kommunestørrelse.

Det kommunale næringsutviklingsarbeidet har vokst fram gjennom mange tiår og er et politikkområde der kommunene (fortsatt) har stor frihet. En kommunereform vil utvilsomt endre etablerte lokale arbeidsmåter og prioriteringer i den kommunale næringsutviklingen. Hvem som tjener og hvem som taper vil kun framtiden vise. Det er hardt arbeid å etablere gode utviklingskulturer, konfliktfylt kan det også være. Mens vi venter kan vi jobbe fram bedre data som gir en mer helhetlig forståelse av dagens situasjon i ulike typer kommuner. Det vil gi framtidig sammenligningsgrunnlag.

Kronikken er skrevet av seniorforskerne Elisabeth Angell og Toril Ringholm i Norut.