Nasjonalparker for hvem?

Nasjonalparker for hvem?

26. juni 2007

Reindriftssamer og naturvernmyndigheter strides om nasjonalparker. - Konfliktene skyldes ulike natursyn og at rekreasjon fremmes framfor reindriftas behov for ro, sier seniorforsker Jan Åge Riseth.

Ved åpningen av Seiland nasjonalpark 17. juni i år kritiserte Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara myndighetene for utilstrekkelig ivaretakelse av samiske interesser.

I juni i fjor boikottet sørsamene den høytidelige åpningen av to nye nasjonalparker i Nord-Trøndelag, og reindriftsrepresentantene trakk seg også fra forvaltningsrådet for det ene verneområdet.

Felles interesser?

Det oppstår påtakelig ofte interessekonflikter mellom myndigheter som vil kombinere naturvern og rekreasjon og reindriftsamer som trenger beskyttelse både mot naturinngrep og forstyrrelse i reindriftsområdene. Konfliktene har vist seg i forvaltningen av etablerte verneområder, men særlig i etableringsprosessene for nye verneområder.

Tidligere har man bygd på at reindriftssamer og myndigheter har felles interesser i å bevare naturen, og langt på vei tatt for gitt at opprettelsen av nasjonalparker ville være en god beskyttelse mot naturinngrep, også for reindrifta.

Ny forskning tyder på at dette ikke uten videre er tilfelle. Tvert imot viser det seg at samene ofte neglisjeres som ressursforvaltere og at ulike typer rekreasjonsbruk forstyrrer reindrifta betydelig mer enn det utenforstående forestiller seg.

Institusjonell analyse

Slike konflikter kan vanskelig forstås uten innsikt i møtet mellom ulike institusjonelle systemer. I NFR-prosjektet "Institusjonell endring i utmarka - konfliktlinjer, forvaltningssystemer og rettferdighet" har vi studert nasjonalparketableringer.

Saken fra Nord-Trøndelag nevnt innledningsvis, illustrerer hvilke vansker slike prosesser kan skape. Reindriftssamer som først hadde vært positive til vern, snudde totalt mot slutten av verneprosessen.

Sørsamene hevder at reindrifta og samiske interesser ikke var ivaretatt verken i etableringsprosess eller forvaltning. Viktige beiteområder som hadde behov for vern, ble dessuten holdt utenfor verneområdet samtidig som vernet skaper behov for nye hyttefelt og dermed økt press på reindrifta.

Nasjonalt og internasjonalt

Selv om det er to tiår siden samiske rettigheter ble grunnlovsfestet her til lands, kom samene for seint på banen til å influere premissene for pågående verneprosesser. Disse preges mer av ny nasjonal politikk for å fremme kommersialisering i verneområder.

Verdens naturvernunion etablerte i 1994 både vernekategorier og retningslinjer som ivaretar urfolksinteresser. Selv om det merkes lite i Norge, går internasjonale prosesser klart urfolkenes vei. Et første gjennombrudd i Norge kom 31. januar i år da Miljøverndepartementet og Sametinget undertegnet en avtale om saksbehandlingsregler for vern i samiske områder. Naturvernloven er dessuten under revisjon.

Mer?

En grundigere gjennomgang av temaet er gitt i artikkelen "An Indigenous Perspective on National Parks and Sámi Reindeer Management in Norway" som du kan laste ned her: http://www.blackwell-synergy.com/doi/abs/10.1111/j.1745-5871.2007.00449.x