Nord-Norge bygges med kunnskap

Nord-Norge bygges med kunnskap

6. september 2013
Seniorrådgiver

KRONIKK: Utvikling av teknologi og næringsrettet forskning må foregå i vår egen landsdel. Derfor må nordområdeprosjektet revitaliseres etter valget.

En valgkamp er snart over, mandag går nasjonen på nytt til valgurnene. Igjen er det tid for refleksjon over landsdelens posisjon og veivalg i det nasjonale fremtidsbildet.

Hvilken rygg skal bære velferdsstaten Norge? Jeg vet at våre politikere bryr seg om næringspolitikk, men som oftest rettes medieinteressen mot skole, helse og samferdsel. Dermed overses rammebetingelsene for den verdiskaping som gir grunnlag til å fordele offentlig velferd.

Da kan det være verdt å huske at små og mellomstore bedrifter står for halvparten av den nasjonale verdiskapingen og sysselsetter 6 av 10 yrkesaktive. Dette er spesielt synlig i Nord-Norge, med Finnmark på topp. Der er andelen bedrifter med færre enn 20 ansatte hele 95%. De strukturelle utfordringene i Nord-Norge forsterkes av lav verdiskaping i forhold til innbyggertallet. Paradoksalt nok – i en svært ressursrik landsdel.

Kunnskap og innovasjon

Det er enighet om at høykostlandet Norges konkurransekraft er basert på smarte og effektive løsninger. Gjennom investeringer i teknologi, næringsrettet forskning og innovasjonsvirkemidler, kan forskningsresultater i større grad tas i bruk av næringslivet og det offentlige.

I et av verdens rikeste land blir det derfor tafatt at nasjonens forskningsinnsats er lavere enn det europeiske gjennomsnittet. Manglende tiltak står i grell kontrast til Regjeringens perspektivmelding, der prognosen sier at Norge i 2060 vil ha vansker med å opprettholde verdiskapingen. Dette fremtidsbildet kan vi kun møte gjennom bygging av kunnskap som støtte for innovasjon.

Da er det også meget bekymringsfullt at utdanningsnivået i Nord-Norge er vesentlig dårligere enn landsgjennomsnittet. Her skal imidlertid fylkesrådet i Troms ha ros for å ha lagt ned mye godt arbeid de siste åra. Økningen innen realfag og den store søknadsmassen til petroleumslinjen ved Tromsdalen videregående skole er eksempler på framtidsrettede grep.

Trenger kreative løsninger

Nord-Amerika kan man mene mye om. Det er ikke fritt for at mine mange reiser til dette kontinentet får meg til å tenke på hva det var som utløste skaperkraften i denne kunnskapsbastionen. Finnes det noe læring som kan forenes med vår egen samfunnsmodell?

Stikkordet er kreativitet i møtet mellom personer som i fellesskap vil skape noe. Vi kan lære av den amerikanske smeltedigelen og utvikle vår variant av denne. Vårt velordnede samfunn med god økonomi og vakker natur, er attraktiv for mange. Mange unge europeere har valgt sin kunnskapsarbeidsplass i nord, nettopp fordi de ville det og ikke bare på grunn av en vanskelig økonomisk situasjon i hjemlandet. Rett nok er det signaler om økonomisk stagnasjon i Norge, men sannsynligvis på en slik måte at de færreste vil merke det.

Dette er imidlertid et signal om at det er tid for å handle. Hvorfor kan vi ikke forme landsdelen til en smeltedigel for nye og kreative løsninger? Med løsninger som forener nærheten til naturressurser, skaperkraft fra sterke kunnskaps- og innovasjonsmiljø, og med tilgang på kapital. Landsdelen må bli en attraktiv plass for unge skapende mennesker, også for de som ikke er født i nord. Allerede nå ser vi hvordan mange unge velger å flytte tilbake til Harstad, Tromsø og Hammerfest for å jobbe hos blant andre Statoil, Aker Solutions og Aibel.

Nordområdeprosjektet

Valgkampen har naturlig nok vært preget av et hovedstadsblikk. Det er derfor betimelig å stille spørsmålet om hva vi egentlig vil med regionen vår.Heldigvis holder Nord-Norge på å vokse ut av krav- og syteholdningen som tidligere preget landsdelen. Vi bygger ikke forståelse ved å rope slagord, men å la hovedstaden forstå skaperkraften og mulighetsbildet ved å bygge varige verdier i nord.

Derfor må nordområdeprosjektet gis forsterket kraft og forankres i nord etter valget. Dette er heldigvis et synspunkt som deles av flere nordnorske stemmer. Så får vi bare ta inn over oss at en revitalisering av nordområdefokuset vil kreve et systematisk arbeid fra politikere, næringslivsledere og andre meningsbærere i Nord-Norge.

Bygge maktstrukturer

På konferansen Petro Harstad i forrige uke ble det lagt frem en ny rapport som viser at olje- og gassindustrien skaper betydelige ringvirkninger for lokalt og regionalt næringsliv i nord, gjennom bedrifter som kjenner sin besøkelsestid og vet å utnytte mulighetene.

Det er selvsagt positivt at internasjonale selskaper etableres i nord og at nordnorsk næringsliv øker sine leveranser til petroleumssektoren. Mange har likevel en frykt for at bare smuler skal bli liggende igjen, mens de store verdiene flyttes ut av en landsdel som blir en råvareprovins. Tilsvarende frykt kan også knyttes til den kapitalkrevende mineralnæringen.Derfor er det viktig å spille på lag med hovedstaden og gjennom aktiv politikk bygge nødvendige maktstrukturer i vår egen landsdel. Det handler om beslutningsmakt, kunnskapsmakt og ikke minst tilgangen på kapital.

Jeg skal snart bevege meg til valglokalet. Etter valget håper jeg fraværet av det nordnorske perspektivet i valgkampen ikke vil prege den politiske hverdagen. Der setter jeg min lit til de som skal representere oss på Stortinget og i Regjeringen. Det som er viktig for Nord-Norge, er viktig for Norge.

(Kronikken ble publisert i bladet Nordlys 5.9.2013)