Norsk suksessoppskrift utfordres

Norsk suksessoppskrift utfordres

4. september 2014
Kommunikasjonssjef

Norske ingeniører og verksted taper i konkurransen om å bygge offshore-installasjoner.

En ny artikkel diskuterer fordeler og ulemper ved kontraktsformatet som har vært norsk industri sitt konkurransefortrinn i lys av den globale konkurransen.

Norske oljeserviceleverandører har en meget sterk markedsposisjon innen system- og totalleveranser. Men leverandørene utfordres av globale markeder på pris og kapasitet på design, innkjøp og bygging av offshoreinstallasjoner.

I en ny artikkel i tidsskriftet for økonomi og ledelse Magma spør seniorforsker Trond Nilsen i Norut Alta og partner Marie Braadland i Grette DA om kontraktsmodellene som brukes i offshorenæringen er egnet for dagens konkurransesituasjon.

Ulike modeller

Ved utbygginger på 1980-tallet var det vanlig å dele et utbyggingsprosjekt i en rekke ulike aktiviteter med mange små kontrakter. Erfaringene viste at dette kontraktsformatet drev kostnadene i været.  

For å unngå at norsk oljeserviceindustri skulle tape i konkurransen, valgte man økt fokus på parallelle aktiviteter gjennom helhetlige kontrakter med færre hovedleverandører. Kontraktsmodellen kalt EPC (Engeneering, Procurement and Construction) ble løsningen og har fungert godt i en årrekke.

Nå mener Nilsen og Braadland det er grunn til å stille spørsmål med hvilke kontraktsformer som er mest hensiktsmessig for å opprettholde mangfoldet og styrke norsk leverandørindustri i dag.

De peker på at tilgjengelig kapasitet i markedet og oppfølging av kontrakter er avgjørende faktorer for norsk konkurransekraft i offshoreindustrien. I artikkelen, som du finner i fulltekst her (pdf), drøfter forfatterne fordeler og ulemper med de ulike kontraktsmodellene.

Ny artikkel: EPC som kontraktsstrategi i offshore-prosjekter (Magma)