Norut 25 år

Norut 25 år

16. mars 2009
Kommunikasjonssjef

16. mars fyller Norut 25 år. Satellitter, IKT, kaldt klima, bioteknologi, forskningsparker, innovasjon, konsekvensutredninger og nordområdefokus er gammelt nytt i Norut-regi.

FORUT, Forskningsstiftelsen ved Universitetet i Tromsø, ble stiftet 16. mars 1984. Den lenge planlagte og sterkt ønskede babyen er blitt voksen, og Norut er moden for nye utfordringer. Men mange av dagens interesser har ligget i genene helt fra unnfangelsen av.

Barneårene: 80-tallet

Både politiske interesser, næringslivsaktører og universitet og høgskoler i Nord-Norge trakk lasset sammen da ideen om et anvendt forskningsmiljø i nord ble til virkelighet.

Forberedelsene til stiftelsen i 1984 startet allerede tre år før. Aktører fra akademia og næringslivet i nord sto bak en utredning som konkluderte med ønske om å etablere anvendt forskningsvirksomhet nordpå. Et utvalg i regi av Landsdelsutvalget for Nord-Norge kom til samme konklusjon.

Samtidig viste tallene fra daværende Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd at kun 0,25 % av bevilgningene fra NTNF gikk til Nord-Norge. Tiden var overmoden for mer anvendt forskning i Nord-Norge.

Det akademiske miljøet hadde felles interesser med det kunnskapsbaserte næringslivet. Det som er funnet opp lokalt, bør videreutvikles lokalt. Nord-Norge må selv huse alle leddene i næringskjeden, fra ide til kommersielt produkt.

Administrerende direktør fra oppstarten og fram til år 2000, Olav Holt, er i dag pensjonist og bor i Vestfold. Han var første valgte rektor ved Universitetet i Tromsø, og valgte å si fra seg sitt professorat i fysikk for å bli direktør ved FORUT.

- Du hadde sterk tro på den anvendte forskningens framtid i Nord-Norge, Olav Holt?

- Ja, helt klart. Jeg deltok lite i forberedelsene, men ble bedt om å sitte i styret til stiftelsen. Da vi skulle lyse ut stillingen som administrerende direktør, deltok jeg lite i behandlingen, fordi jeg innså at dette var en stilling jeg svært gjerne ville ha. Det ville vært et dårlig signal å søke om permisjon fra Universitetet, så jeg valgte å si opp, forteller Holt.

- Jeg har alltid ment at oppdragsvirksomheten bør drives utenfor universitetet, og vi fikk god støtte fra Universitetet i Tromsø i etableringsfasen. Sparebanken var også svært behjelpelig, det samme var Troms fylkeskommune, husker Holt.

- Forskningsrådet var også velvillig, men det virket som de ikke hadde for mye tro på dette i starten. Men vi fikk etter hvert god starthjelp derfra. I en tidlig fase hadde vi opp mot 25 % grunnfinansiering fra forskningsrådet, noe som var betraktelig mer enn tilsvarende og større etablerte institutt fikk tildelt.

Konsekvenser av petrovirksomhet i nord

- Vi startet opp med en liten administrasjon og noen konkrete prosjekter. Det var egentlig ikke så vanskelig å komme i gang. Den samfunnsvitenskapelige avdelingen hadde blant annet stor aktivitet med utredning av samfunnsmessige ringvirkninger av oljevirksomhet i Barentshavet, forteller Holt.

Ikke helt ulikt dagens aktivitet, med andre ord. Norut Alta - Áltá har fulgt Snøhvitutbyggingen over en lenge periode. Forskerne i Alta har analysert både næringsutvikling og sosial, kulturell og regional utvikling knyttet til petroleumsvirksomhet i nord. Og de deltar i den aktuelle debatten, senest i forbindelse med at oljeindustrien la fram sin rapport om olje- og gassvirksomhet i nord for to uker siden.

Olav Holt tenker tilbake på oppstarten.

- Vi la planer og hadde strategier for 5 år og kanskje 10 år fram i tid, men 25 år, nei så langt framover tenkte vi ikke den gang, avslutter Olav Holt.

Satellitt og fjernteknologi

Konsernsjef fra 2000 til 2007 og i dag seniorrådgiver i Norut, Wiktor Sørensen, var FORUTs første styreleder. Han husker godt perioden da FORUT ble stiftet i mars 1984, og kong Olav V deltok på lunsj.

- Kong Olav var svært interessert i satellittvirksomheten i Tromsø, minnes Sørensen.

Og han ville neppe vært mindre interessert i dag, kongen. Noruts avdeling for Jordobservasjon inngår i et Tromsømiljø innen fjernteknologi og jordobservasjon fra satellitt som absolutt regnes med internasjonalt.

Tidligere denne måneden ble det klart at neste satellitt ut i European Space Agency (ESA) sitt oppskytingsprogram kan inneholde design fra Norut Tromsø. Norut er med i den internasjonale gruppen som designer verdens første snøsatellitt. Klimasatellitten er en av tre finalister i en konkurranse i ESA-regi.

IKT

Aktiviteten innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved Norut hadde tidlig nær kontakt med næringslivet, blant annet gjennom samlokalisering med daværende Televerkets forskningsinstitutt. I dette miljøet ble mye av grunnlaget for Tromsøs satsing på telemedisin lagt.

I dag samarbeider Nasjonalt senter for telemedisin (NST) og Norut blant annet om prosjekter som ser på samfunnsmessige konsekvenser med bruken av IKT i helsevesenet. Begge er også partnere i Tromsø Telemedicine Laboratory, et senter for forskningsbasert innovasjon i regi av Norges forskningsråd.

Kaldt klima og fornybar energi

I 1986 ble teknologivirksomheten etablert i Narvik, med forskningsområdene materialteknologi og konstruksjonsteknikk.

- Samarbeidet mellom forskningsmiljøene i Tromsø og Narvik har fungert godt. Aktiviteten har vært et godt by-lim, sier Wiktor Sørensen.

De siste årene har Norut Narvik fordoblet forskerstaben sin, og kaldt klima-forskning er høyaktuell på grunn av petroleumsaktivitet og økt skipsfart i arktis. Fornybar energi, særlig med fokus på solcelleforskning, er også et satsingsfelt som har hatt stor vekst i Narvik.

Ungdomstida: 90-tallet

90-tallet var et tiår preget av omorganisering på det forskningspolitiske plan. Fem forskningsråd ble omgjort til et, og forskningsinstituttene ble fristilt i organisasjonsform.

Norut ble etablert ved kongelig resolusjon. En Stortingsproposisjon lå til grunn for etableringen, ettersom Norut var det første norske forskningssystemet som ble omdannet fra stiftelse til ideelt aksjeselskap (AS).

Senere har flere kommet til, og erfart at konsernmodellen er hensiktsmessig for organisering av anvendt forskningsvirksomhet. Disse organisatoriske grepene åpnet også opp for at daværende Fiskeriforskning (nå Nofima Marin) ble en del av Norut-konsernet som ble stiftet i februar 1992.

Forskningsparker

Allerede i interimsperioden tidlig på 80-tallet ble ideen om en forskningspark satt på dagsordenen. FORUT og senere Norut var en sentral pådriver for etablering av Forskningsparken i Tromsø i 1990, med Arve Johnsen som styreleder og Karl Johan Jakola som direktør. Første byggetrinn ble åpnet i 1995. Da ble hele Noruts virksomhet i Tromsø samlet i Breivika, nær Universitetet.

I dag huser Forskningsparken i Tromsø rundt 60 bedrifter, og cirka 600 mennesker har sin daglige arbeidsplass i Forskningsparken. Nå er tredje byggetrinn under planlegging. Noruts nye satsing på bioteknologi er tenkt inn i nybygget.

Norut Narvik var også lokalisert i Teknologiparken i Narvik en periode, før de ble samlokalisert med Høgskolen i Narvik. I Alta har Norut Alta - Áltá vært en sentral aktør i etableringen av den nye Kunnskapsparken sentralt i byen.

Voksen forskning: 2000

På slutten av 90-tallet innså en likevel at en ikke hadde fått opp aktiviteten innen innovasjon og kommersialisering av forskning på det nivået en ønsket. Nye grep måtte tas.

Norut styrket sin kommersialiseringsprofil gjennom å gå inn som majoritetseier i innovasjonsselskapet Norinnova i 2003. Norut var på den tiden den eneste forskningsinstitusjonen i Norge som ivaretok hele næringskjeden fra grunnforskning til kommersialisering.

På dette tidspunktet hadde Fiskeriforskning virksomhet både i Bergen og Stavanger, og Norut hadde vokst til rundt 300 ansatte med virksomhet i Alta, Tromsø, Narvik, Bergen og Stavanger.

Det lå godt til rette for Norut å få en sterk kystakse særlig innen fiskeri, men myndighetene ville det annerledes. Regjeringens vedtak om å samle forskningsinstitusjoner innen mat og akvakultur i et stort konsern lå utenfor Noruts kontroll.

Norut måtte gi slipp på den største datteren, Fiskeriforskning, i 2007. Utfordringen for Norut det siste året har vært å takle de store omstillingene i etterkant av etableringen av Nofima.

Konsernet er over halvert når det gjelder antall ansatte, og har gjennomgått flere fusjoner og organisasjonsendringer for å tilpasse seg den nye virkeligheten.

Nordområdene

De senere årene har nordområdene fått fornyet fokus. Forskning og innovasjon er et viktig element i regjeringens nordområdesatsing. Nye aktører kommer på banen og vil forske på Nordområdene og gjerne ha et ståsted i nord. Norut har vært til stede i 25 år allerede, og har opparbeidet seg kunnskap om nordområdene over tid.

Noruts nordområdebidrag omfatter ikke bare petroleumsvirksomhet og kaldt klima-teknologi. Noruts regionale erfaring gjør at konsernet også har bidratt med perspektiv knyttet til det samiske, til kjønn, ungdom og til regionalt arbeids- og næringsliv.

I 2001 ble stiftelsen Finnmarksforskning, nå Norut Alta - Áltá, et datterselskap i Norut. Gjennom sitt nye datterselskap fikk konsernet styrket sin samfunnsvitenskapelige forskning og sin nordnorske tilhørighet betraktelig.

Sammen med samfunnsforskningsavdelingen i Tromsø har Norut også variert kompetanse på Nordvest-Russland. Samfunnsforskning Tromsø har også fått frem ny kunnskap om naturbasert reiseliv og vinterturisme.

Både plassering og kompetanse utviklet over tid lå til grunn da Norut i 2007 fikk navnet Northern Research Institute, og den nordlige halvkule som symbol.

Bioteknologi

Daværende direktør Olav Holt påpeker at avdelingen for marin bioteknologi var svært viktig for at FORUT fikk en god start. Trond Jørgensen var leder for avdelingen den gang. Norges Fiskerihøgskole donerte et prosjekt om fiskevaksiner til FORUT, hvor grunnlaget ble lagt for utviklingen av vaksine mot kaldtvannsvibriose noen år senere. Vaksinen har betydd besparelser på flere milliarder kroner for oppdrettsnæringen og redusert bruken av antibiotika fra et årlig forbruk på ca 50 000 kg til et minimum på 20 år.

Virksomheten innen bioteknologi ble senere avviklet. Men nå er Norut i gang med bioteknologi igjen. Det er bevilget 32 millioner til å bygge opp Barents BioCentre, med topp moderne labfaciliteter i neste byggetrinn i Forskningsparken i Tromsø.

Nysgjerrigheten knyttet til uoppdagede ressurser som kan anvendes innen industri og medisin driver det voksende bioteknologimiljøet i Tromsø framover. Trond Jørgensen er tilbake i Norut 20 år etter som professor II i avdeling for bioteknologi.

Fremtiden

Dagens konsernsjef Ivan C. Burkow, mener at Norut har fremtiden for seg.

- Det er ingen lettjente penger i forskning. Det koster å omstille seg og stadig være i forkant av etterspørselen etter ny kunnskap, kunnskap som i høyeste grad er en internasjonal vare.

- Men Norut sitter på en unik ressurs først og fremst i form av våre kunnskapsrike ansatte. Og historien viser at Norut har gjort mye rett disse 25 årene. Vi har bygd opp kunnskap på områder som i dag etterspørres både regionalt og internasjonalt.

- Norut er godt plassert i forhold til nordområdesatsingen. Vi er etablert i nord med virksomhet innen forskning og forskningsbasert kommersialisering. Dette er et godt utgangspunkt for kunnskapsarbeidsplasser, som er grunnlaget for vekst og utvikling i regionen. Jeg tror Norut går for mange ganger 25 år til, avslutter konsernsjefen.