Norut i nordisk toppforskningsprogram

Norut i nordisk toppforskningsprogram

2. november 2010

Bruk av fjernmålingsteknologi til å kartlegge vegetasjon og klimaendringer har gitt Norut Tromsø plass i et nordisk toppforskningsprogram.

Toppforskningsinitiativet er den største felles nordiske forskningssatsingen noen sinne. Tema for satsingen er klima, miljø og energi. Det er Nordisk Ministerråd som har tatt initiativet til toppforskningsprogrammet.

Effektstudier og tilpasning til klimaendringer er overskriften for delprogrammet hvor Norut deltar. Det store spørsmålet for de nordiske forskerne er: Hvordan skal vi forvalte tundraen i et varmere klima?

Seniorforsker Bernt Johansen ved Norut Tromsø leder forskningen på bruk av fjernmålingsteknologi for å måle effekter av dyrs beiting. Hvordan havnet Johansen i dette gode selskapet?

- Bruk av fjernmålingsteknologi til vegetasjonskartlegging er gammelt nytt ved Norut. Dette feltet har vi utviklet gjennom flere tiår, forteller Bernt Johansen.

- Å delta i dette store nordiske løftet, gir oss gode vilkår for å utvikle nye metoder og modeller. At fagnettverket nå har fått status som Nordic Centre of Excellence gir en god plattform for vår deltakelse i klimaforskningen framover, sier Johansen, som leder arbeidspakken ”Large scale impacts of herbivory on vegetation”.

Prosjektet vil gå over 5 år.

- Data fra ulike typer satellitter brukes til å kartlegge vegetasjonsendringer gjennom året og endringer i et lengre tidsperspektiv. Det vil bli utviklet metoder for måling av biomasse og ulike parametre i snø. I tillegg vil data fra satellitt inngå i ulike modeller knyttet opp mot studier av nordlige økosystemer, forteller Bernt Johansen.

Strålingsbalanse

Klimadata fra de siste tiårene har vist at temperaturen øker i nordområdene. Den mest slående effekten av dette er at havisen smelter i polområdet.

Biologiske indikasjoner på at det blir varmere er at det blir mer skog til fjells og i tundraområder. Det er også påvist at vier- og dvergbjørkkrattet er på fremmarsj en rekke steder på den nordlige halvkule.

Disse endringene er med på å endre den totale strålingsbalansen. Skog og krattvegetasjon absorberer stråling i langt sterkere grad enn åpne tundraområder. Dette bidrar til at mer av strålingen fra sola blir omgjort til varme på bakkenivå.

Mer kratt og skogsmark vil også føre til tidligere snøsmelting om våren. Noe som igjen påvirker klimaet på den nordlige halvkule gjennom større strålingsopptak. Slik får vi en ond sirkel som forsterker den globale oppvarmingen.

Beitedyr

På den annen side er vier og krattskog sårbare for beiting. Denne typen vegetasjon kan holdes tilbake av beitedyr.

I landbruket er dette godt kjent. De åpne lyngheiene på Vestlandet er et resultat av beite gjennom århundrer. På samme vis har reinsdyr og smågnagere bidratt til å redusere skogsvekst i flere av våre lavtliggende fjellområder. Det samme er tilfelle for tundraområdene i nord.

Nordic Centres of Excellence (NCoE)

NCoE - prosjektet ”How to perserve the tundra in a warming climate?” vil ta opp disse problemstillingene ut fra mange innfallsvinkler. Følgende tema inngår i prosjektet:

 

  • Studier av ulike nivå i nordlige næringskjeder
  • Effekter av beite på tundravegetasjonen
  • Effekter på sjeldne og sårbare arter
  • Skogsdød som følge av insektangrep
  • Bruk av fjernmålingsteknologi for kartlegging av vegetasjonsendringer
  • Effekter av et varmere klima for ulike deler av reindrifta

 

Det nye NCoE hvor Norut Tromsø er involvert koordineres av professor Lauri Oksanen ved Universitetet i Turku/Høgskolen i Finnmark. Prosjektet er et samarbeid mellom følgende nordiske forskningsinstitusjoner: Universitetet i Turku, Arktisk Senter i Rovaniemi, Meteorologisk institutt i Finland, Universitet i Umeå, Universitetet i Tromsø, Høgskogen i Finnmark og Norut Tromsø.

Forskerteamet var et av tre som fikk status som Nordic Centre of Excellense og fikk tildelt prosjektstøtte 17. oktober i år.

Kontaktperson

Seniorforsker Bernt Johansen, Norut Tromsø