Reindrifta "står han av"

Reindrifta "står han av"

17. august 2008

- til tross for et stadig varmere klima, men må regne med tilpasninger i framtida. Det viser en studie utført av Norut om klimautviklinga og mulige følger for reindrifta i Norge.

Klimaendringer har til nå ikke ført til vesentlige konsekvenser for reindrifta i Norge. I den grad driftsmønster og driftsforhold har forandra seg, har det vært en følge av organisering og praktiske tiltak internt og i forhold til andre interesser. Reindrifta er av natur en svært tilpasningsdyktig næring, som er vant til svingninger i vær og føreforhold fra år til år.

Reindrifta i Norge nå og utviklinga de siste 50-60 år

I prosjektet er reindrifta delt inn etter klimasoner og vinterbeitetilpasning. Finnmark og Sør-Trøndelag representerer kontinentale områder, mens vinterbeitene i Troms, Nordland og Nord-Trøndelag er mer påvirka av havet. Vi skiller også mellom ytterområder med kystvinterbeiter og innerområder med vinterbeiter i fjellområdene.

Reintettheta er en viktig forskjell mellom reindrifta i Finnmark og de øvrige områdene. Det har særlig vært merkbart de siste to-tre tiårene. Den høye dyretettheta har ført til økt konkurranse om vinterbeitene og redusert lavbeitene på Finnmarksvidda. Det er imidlertid flere inngrep og mer utbygging og tilsvarende mindre andel uforstyrra reinbeiteland i de andre områdene.

Generelt har reindrifta endra seg mye de siste 50-60 åra når det gjelder teknologi, økonomi og organisering. Det geografiske driftsmønsteret har derimot endra seg mindre. Endringene er først og fremst av praktisk art og tilpasninger til andre interesser og reindriftsgrupper.

Klimaet er blitt mildere og vekstsesongen har økt de siste 100 år

Meteorologiske målinger i områdene med samisk reindrift viser et stadig mildere klima stort sett året rundt. Det er tydelig at vårmånedene mai og juni blir mildere og at vekstsesongen starter tidligere. I sommermånedene juli og august steg middeltemperaturen klart fram til 1930-40-tallet, hvortetter den falt en periode før den igjen begynte å stige omkring 1980. Middeltemperaturen i høstmånedene september og oktober har også økt på lang sikt. Det har ført til at starten på høsten er forskjøvet og at vekstsesongen er forlenget. Samla sett er barmarksesongen blitt mildere og lengre.

For vintersesongen er det tydelig at førjulsvinteren (november og desember) er blitt mildere og med en tendens til mer veksling omkring null grader i innlandsområdene. Midtvintersperioden (januar og februar) er også blitt mildere og med samme tendens til veksling rundt null grader. I mars og april (seinvinteren) er det en klar tendens til temperaturstigning i så å si hele området.

For alle årstider er det i hovedsak sånn at den største temperaturstigninga har skjedd de siste to-tre tiårene. Vi har nå det mildeste klima som er observert for de fleste årstider i områdene med samisk reindrift.

Virkninger av og tilpasninger til avvik fra "normalen"

Etter siste verdenskrig har reindrifta altså opplevd et gradvis mildere klima hele året, men med store svingninger i vær- og driftsforhold fra år til år. Ut fra skriftlige kilder, som lappefogdenes årsmeldinger, og muntlige beretninger fra erfarne reindriftsutøvere og reindriftsforvaltere, har vi oppsummert konsekvenser og tilpasninger til værforhold som avviker fra "normalen" for årstida.

Få barmarksesonger har bydd på problemer for reindrifta. Planteveksten varierer imidlertid fra år til år, og det virker inn på kjøttproduksjonen. Ett år med tidlig varme ga store insektproblemer. I noen områder førte det til at simlene rømte fra kalvene. Et annet år med kald sommer og høst tok ikke simlene kalv. Jevnt over er det imidlertid "unormale vintre" som har skapt de største problemene. Tidlig låsing av beiter på grunn av islag over bakken er man mest redd for, fordi det kan gjøre beitene utilgjengelig store deler av vinteren. Slike forhold har oppstått med mildvær tidlig på vinteren etterfulgt av kraftig frost, og enkelte år har situasjonen vart det meste av vinteren. Forsterket av sein vår resulterte vintrene 1957/58, 1961/62, 1967/68 i betydelig reindød. I nyere tid registrerer vi at lignende forhold ga store tap vintrene 1997/98 og 2000/01. Høy reintetthet har sannsynligvis forsterket problemet.

Mens man i de sørlige innerområdene som regel kan finne alternative vinterbeiter i eget reinbeitedistrikt, er det mye trangere forhold i Finnmark. Her er naboområdene alltid opptatt av andre reindriftsgrupper, og man må forholde seg til sin plass i flyttesystemet.

Konsekvenser av og tilpasninger til et mildere klima i framtida

De fleste klimaberegninger viser at temperaturstigningen vil fortsette i tida framover, med andre ord et varmere klima sommer som vinter. Scenariene vi har brukt fra klimaprosjektet RegClim, gir i gjennomsnitt ei økning i middeltemperatur på 2-4 grader over 100 år, litt mer om høsten og vinteren enn våren og sommeren, og også sannsynlighet for mer nedbør. Vi kan regne med fire økologiske hovedeffekter av et mildere klima:

1. Tilgroing i åpne heisamfunn og ei hevning av skog- og tregrensa. Det vil påvirke arealene til tradisjonelle sommerbeite- og vinterbeiteområder.

2. Lengre vekstsesong og følgelig en forskyvning i balansen mellom bruk av vinter- og barmarksbeiteområder.

Økte vintertemperaturer vil få to regionalt forskjellige hovedeffekter for beitetilgangen:

3. De indre kontinentale områdene vil få mer usikre vintre, først og fremst som følge av sannsynligheten for hyppigere tine-fryse-svingninger og "låsing" av beiter.

4. De havnære (oseaniske) områder vil bli sikrere og mer stabile som vinterbeiteområder på grunn av at middeltemperaturen det meste av vinteren vil ligge over null grader, og is og snø vil fortere tine vekk.

Effektene vil i noen grad kunne utjevne hverandre. Både lengre vekstsesong (2) og bedre vinterforhold i oseaniske områder (4) kan i noen grad oppveie for økt usikkerhet i kontinentale områder (3), særlig for de reinbeitedistriktene som har tilgang til alternative beiteområder fra kyst til innland. "Krympinga" av sommerbeiteområdene (1) kan i noen grad oppveies av lengre vekstsesong (2) og økt planteproduksjon.

Hvilke konsekvenser dette får for beite- og driftsforholdene, og hvilke tilpasninger reindrifta må gjøre, vil variere fra område til område. Tilpasningsmulighetene er også svært ulik. I Finnmark, og i noen grad også i Sør-Trøndelag, er det tett mellom reinflokkene, og alternative beiteområder er få. Et mildere klima vil i Finnmark naturlig kunne føre til en forlengelse av sommerbeitesesongen på øyer og halvøyer, og følgelig kortere opphold i vinterbeiteområdene. I noen områder kan også bruk av kystnære vinterbeiter bli aktuelt.

I de øvrige reinbeiteområdene fra Troms til Nord-Trøndelag har de gjerne flere ulike typer beiteområder i eget reinbeitedistrikt og kan skifte til alternative beiteområder ved behov. Ulempen her er at reindrifta i større grad må innrette seg etter andre arealinteresser. De beste beitetilpasningene ut fra et reindriftsfaglig synspunkt vil derfor ikke alltid la seg gjennomføre i praksis.

Siden klimaendringene vil føre til endringer i reindriftas arealbruk, kan det forsterke interne konflikter i reindrifta og konflikter mellom reindrifta og andre arealbrukere. For reindrifta er det derfor viktig å få til en dialog med arealinteresser som bruker de samme områdene, og internt i reindrifta og med reindriftsforvaltningen om behovet for endringer i beitebruken.

Om prosjektet

Delprosjektet "Effects in Sápmi" om klimaendringer og effektene for reindrifta i Norge har vært en del av forskningsprosjektet PhenoClim ("Phenology as an indicator of climate change effects").

PhenoClim ble utført i femårsperioden 2003-07, og målet var å styrke kunnskapen om endringene i vekstsesongen i nord. I delprosjektet har vi også sett på klimaendringene vinterstid, siden de har konsekvenser for snø- og isforholdene på vinterbeitene. Delprosjektet har et historisk spenn på rundt 100 år tilbake og 50-100 år framover i tid. Prosjektet har brukt og analysert meteorologiske data, skriftlige kilder fra reindriftsforvaltningen, intervjuer med erfarne reindriftsutøvere og reindriftsforvaltere, klimascenarier og annen forskning, ikke minst øvrige delprosjekter i PhenoClim.

Du kan laste ned hele rapporten ved å følge denne lenken.

Kontaktpersoner: Ivar Lie og Bernt Holst, Norut Alta, Jan Åge Riseth, Norut Tromsø.