Samiske samfunn i omstilling

Samiske samfunn i omstilling

26. august 2003

Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark var bedre enn sitt ”frynsete rykte”. Har omstillingslønnen ført til færre driftsenheter, og hva gjør omstillerne etter at programmet er avsluttet? Hvordan ble midlene til den store næringssatsingen brukt? Hva har skjedd med utdanningsnivået, og hvordan ble det jobbet med kompetansesatsing? Dette er eksempler på spørsmål denne evalueringen forsøker å besvare.

Under omstillingsarbeidet ble det brukt mest midler til næringsutvikling (185 mill kroner). 100 mill kroner ble brukt til omstillingslønn og 24 mill kroner til kompetansetiltak, i tillegg gikk det knappe 20 mill kroner til administrasjon. Totalt ble det i åtteårs-perioden 1993-2000 brukt 330 mill kroner til dette ekstra omstillingsarbeidet i Indre Finnmark. Dette er mer penger enn det trolig var planlagt å bruke på forhånd. Det skyldes at mange valgte omstillingslønn, og at hele omstillingsperioden ble utvidet først med et ordinært år og videre med en toårig overgangsperiode.

Omstillingsarbeidet i Indre Finnmark var nok mer krevende enn myndighetene først antok. Det ble brukt mye penger, men likevel mindre enn hva som er brukt i lignende omstillinger.

Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark pågikk i perioden 1993-2000 og er evaluert av Norut NIBR Finnmark, av forskerne Elisabeth Angell, Stig Karlstad og Vigdis Nygaard. Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. [ Norsk sammendrag] [ Samisk sammendrag] [ Engelsk sammendrag] [ Hele rapporten]