Sàpmi slår tilbake

Sàpmi slår tilbake

21. juni 2012

Den samiske revitaliseringsprosessen de siste 25 årene er belyst i den nye boka Sàpmi slår tilbake. Konflikt, prosess og gjensidig respekt er stikkord.

På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet førte lovendringer blant annet til at Sametinget ble opprettet, og at et forvaltningsområde bestående av seks kommuner skal likestille norsk og samisk språk.

I forskningsprosjektet Revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distrikter har man sett på hvordan det har gått etter lovendringene.

Den nye boka Sàpmi slår tilbake tar for seg styrken i den samiske revitaliseringsprosessen og framveksten av en ny samisk nasjon i løpet av siste generasjon, med særlig vekt på de sjøsamiske områdene. Det er gjort dybdestudier i kommunene Gáivuona – Kåfjord og Deanu – Tana.

Boka beskriver hva som skjedde på det lokale plan da de mange lovpålagte tiltakene skulle settes i verk i barnehager, skoler, i tjenesteytende organer og i offentlig administrasjon og forvaltning.

Konflikt og samarbeid

Forfatterne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser at selv om det tidvis oppstod skarpe konflikter omkring noen saksområder, skjedde det hele tiden et utstrakt samarbeid på lokalt og regionalt nivå. Særlig på det kulturelle og næringspolitiske området fungerte Sametinget som en støttespiller i kampen for bedre lokale rammebetingelser.

Boka viser også hvordan disse prosessene har ledet til en forsoning mellom samer og ikke-samer, der gjensidig respekt og forståelse er blitt det dominerende bildet.

Sàpmi slår tilbake er i hovedsak et resultat av et forskningsprosjekt ved Norut kalt Revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distrikter. Forskningsprosjektet ble finansiert av Norges Forskningsråd. Boka vil bli tilgjengelig på landets biblioteker gjennom Norsk kulturråds innkjøpsordning.

Boka er skrevet av seniorforsker Paul Pedersen ved Norut og professor Asle Høgmo ved Universitetet i Tromsø. Norges forskningsråd har også støttet utgivelsen av boka.