Sør-Tromsregionen: samspill og vekstmuligheter

Sør-Tromsregionen: samspill og vekstmuligheter

20. februar 2015
Kommunikasjonssjef

Hvor går Sør-Troms i årene som kommer? En ny rapport ser på næringsstruktur, arbeidsmarked, bolig og befolkningsstrukturen i Sør-Tromsregionen.

Sør-Tromsregionen er funksjonelt sett en «delt» region. En naturlig bolig- og arbeidsmarkedsregion (BA-region) består av Harstad, Kvæfjord, Skånland og Ibestad i Troms, samt Tjeldsund og Evenes i Nordland fylke.

De øvrige kommunene i regionen; Salangen, Lavangen og Gratangen, orienterer seg mot Midt-Troms og mot Narvik i Nordland. Handelsregionene sammenfaller mye godt med BA-regionene.

Befolkning og sysselsetting

Befolkningsutviklingen er alarmerende i alle kommunene. Selv om det i 2013-14 var befolkningsoppgang, var det nedgang i befolkning og/eller sysselsetting for nesten alle kommunene i periodene forut.

Fødselstallene er for lave til å gi vekst i de fleste kommunene.  

Regionen har samlet sett hatt vekst i sysselsettingen de siste årene. Likevel ligger veksten godt under landsgjennomsnittet. Den nasjonale sysselsettingsveksten er 4 % de senere årene, men nesten alle kommunene i Sør-Tromsregionen ligger lavere enn dette.

Næring og utdanning

Noen næringer som er viktige i regionen:

  • Tjenester til bergverk og utvinning (petroleum)
  • Utvinning av råolje og naturgass
  • Kunstnerisk virksomhet og underholdning
  • Pleie og omsorg i institusjon
  • Landtransport og rørtransport

Næringer som har et nasjonalt og internasjonalt marked/potensial:

  • Sjømat, særlig akvakultur og leverandørindustri
  • Reiseliv
  • Petroleum

Flere næringer i alle de sju kommunene har hatt dårligere sysselsettingsutvikling i 2008-2013 enn utviklingen i landet som helhet.  Det varierer mellom kommunene hvilke næringer som kommer best og dårligst ut.

Utdanningsnivået i regionen samlet sett er omtrent som i landet som helhet. Regionen har et bredt tilbud av videregående utdanning. Med tanke på framtidige omsorgsutfordringer har tilbudet av høyere utdanning i regionen en god struktur. Dette gjelder også desentralisert utdanning.

Anbefalinger

Næringsliv, kommuner og andre aktører har gitt anbefalinger om hvilke grep som bør tas for å fremme vekst i Sør-Troms. Her er noen stikkord:

Næringslivet:

  • Kompetansesatsing
  • Samarbeid (utdanning, klynger, felles næringsplan)
  • Infrastruktur
  • Differensiert boligtilbud
  • Kultursatsing
  • Utnytte nærheten til Ofoten-regionen

Kommunene:

  • Samarbeid
  • Bedre infrastruktur
  • Differensiert boligtilbud
  • Rekruttere innbyggere
  • Tilrettelegge arealer
  • Redusere betydningen av fylkesgrensa
  • Satse på kultur og ildsjeler

Andre aktører:

  • Samarbeid om utdanningstilbud
  • Inkludere ungdom i samfunnsutvikling
  • Støtte de små bedriftene
  • Utdanningsvalg over fylkesgrensa
  • Vektlegge helse- og sosialfaglig utdanning

På bakgrunn av analysen forskerne har gjort av de strukturelle trekkene i regionen, kommer de med  anbefalinger som kan oppsummeres i følgende stikkord:

  • Helhetlig rekrutteringsstrategi
  • Bygge på funksjonelle regioner
  • Innovasjon i offentlig og privat sektor
  • Stedsutvikling og omdømmebygging
  • Satse på kultur og ildsjeler
  • Utdanningstilbud som ses i sammenheng med Ofoten-regionen
  • Se til tunge trender i vekstnæringer
  • Regional arbeidsdeling i næringsutviklingen

Rapporten «Økonomisk samspill og vekstmuligheter i Sør-Tromsregionen» er utarbeidet av Norut og Østlandsforskning på oppdrag fra Sør-Troms Regionråd. Seniorforsker Toril Ringholm fra Norut har ledet arbeidet.