Vekst i Sør-Troms

Vekst i Sør-Troms

16. mars 2015

Sør-Tromsregionen er med i det nasjonale Utviklingsprogrammet for byregioner. Man vil øke kunnskapen om regionens muligheter, skape bedre regionalt samspill og styrke vekstkraften.

Norut har sammen med Østlandsforskning identifisert flere utfordringer og faktorer som vil være viktige når man skal få til vekst i Sør-Tromsregionen.

Sør-Troms har hatt vekst i sysselsettingen de siste 5-6 årene, men veksten er mye lavere enn det nasjonale snittet. Samlet er det særlig olje- og gassnæringen og offentlige tjenester inkludert pleie og omsorg som har bidratt til veksten. Det er imidlertid store forskjeller mellom kommunene i regionen.

En sentral utfordring for regionen er den svake befolkningsutviklingen. Det er lave fødselstall i alle kommunene unntatt Lavangen og Harstad. Befolkningsveksten de siste 6 årene har i all hovedsak kommet gjennom innvandring, og særlig fra Afrika og Asia. Antall innbyggere har også vokst mindre enn antall sysselsatte. Det bør være et mål å få flere av de som finner seg arbeid i regionen til også å bosette seg der.

Eldrebølgen vil også treffe Sør-Troms og gi utfordringer med både finansiering (færre yrkesaktive skal betale for flere omsorgstrengende) og knapphet på arbeidskraft. Det er viktig å sikre rekruttering av arbeidstakere både til slike offentlige oppgaver og for vekst i næringslivet, og samtidig forsøke å få disse til å bli bosatt i regionen, også for å øke skatteinntektene.

En annen utfordring for arbeidet med vekst i Sør-Troms er at regionen på flere måter er delt. Én bo- og arbeidsmarkedsregion i Sør-Troms har Harstad som tyngdepunkt, og består i tillegg av Kvæfjord, Skånland og Ibestad, samt Tjeldsund og Evenes i Nordland. I de andre kommunene i Sør-Troms, Salangen, Lavangen og Gratangen, går arbeidspendlingen mot henholdsvis Midt-Troms og Ofoten. Dette mønsteret gjelder til dels også for handel, og for næringslivssamarbeid og verdikjeder.

Til tross for disse utfordringene er det klart at Sør-Troms har potensial for vekst. Under følger en del anbefalinger for hvordan vekst kan oppnås. Dette er anbefalinger som i større eller mindre grad gjelder for alle kommunene i regionen.

Helhetlig rekruttering av innbyggere og arbeidstakere

Næringslivet, det offentlige og sivile lag og foreninger må samarbeide om dette. Størst potensial ligger i følgende:

  • innvandring
  • integrering av innvandrere i lokalsamfunnene
  • å få arbeidstakere som rekrutteres til bedrifter på korte eller lengre kontrakter til å bli
  • «tilbakeflyttere»
  • og å beholde en større andel av ungdommene i regionen under utdanningsløpet

Funksjonelle regioner

Hvordan nye satsinger for vekst i Sør-Tromsregionen skal foregå og tiltak utformes bør vurderes også med en fremtidig kommune- og regionstruktur i tankene. Det er god grunn til å tro at det vil skje endringer her de nærmeste årene, både for kommuneinndeling og grenser for fylker/regioner.

Pågående og planlagte samferdselsprosjekter er blant det som også vil påvirke dette, blant annet mot Ofotenregionen.

Sats på innovasjon i både offentlig og privat sektor

Innovasjon er en kilde til effektive tjenester og et konkurransedyktig næringsliv. Innovative kommuner og bedrifter vil også ha fortrinn når det gjelder å tiltrekke seg arbeidskraft, fordi dyktige arbeidere ser etter faglige utviklingsmuligheter i tillegg til lønn.

Stedsutvikling og omdømmebygging

Sør-Tromsregionen har mange stedskvaliteter, arrangementer og prosjekter som kan løftes enda mer fram og videreutvikles både i form av overgripende regionale satsinger og nye, stedsspesifikke prosjekter.

Kultur og ildsjeler

Sør-Troms har begge deler. Det bør bli mer sammenheng mellom enkeltkommunenes satsing på kultur og på tilflytting.

Samordnet kultursatsing kan også være en strategi for å ta vare på de innbyggerne man allerede har og for å begrense utflyttingen. Samtidig er det koblinger mellom kultur, stedsutvikling og besøksnæringene som kan bidra til vekst.

Utdanning og kompetanse

I Sør-Troms og Ofoten er det allerede gode kompetansemiljø både på videregående nivå og i form av høgskolene i Harstad og Narvik og Studiesenteret.no. Samarbeid om nye tilbud kan bidra til vekst, også gjennom en framtidig fusjon mellom høgskolene og UiT Norges Arktiske Universitet.

Regionen bør drøfte hvordan dette mulighetsrommet kan utnyttes. Ungdommer, studenter og næringsliv bør inviteres til å være med i disse prosessene.

Næringslivssatsing

Næringsutvikling vil avhenge av alle faktorene som er nevnt over.  Noen næringer som har hatt god utvikling nasjonalt er godt representert i regionen, og det er også en del næringer hvor man har hatt en bedre utvikling i Sør-Troms enn nasjonalt. Alle disse er kandidater for videre satsing for vekst i sysselsetting og bosetting.

Hvilke næringer man skal satse på, og hvor og hvordan, må ta hensyn til arbeidsdelingen innad i Sør-Tromsregionen, og utsiktene og forutsetningene for vekst for ulike næringer i kommunene i regionen. I det arbeidet bør man tenke verdikjeder og næringsklynger i regionen.

Vår rapport tar for seg flere forhold enn vi har kunnet gjengi her, inkludert mer om tjenestetilbud og stedskvaliteter, utdanning og samferdsel, enkeltkommunenes næringer og hvilke tiltak offentlige og private aktører ser på som viktigst for å få til samspill og vekst.

Rapporten er tilgjengelig på Noruts nettsider:

Økonomisk samspill og vekstmuligheter i Sør-Tromsregionen (4/2015)

Kronikken er skrevet av Av Toril Ringholm, Eirik Mikkelsen og Heidi Rapp Nilsen, Norut, og er tidligere publisert i avisen Nordlys.