Viktig med lokal kompetanse

Viktig med lokal kompetanse

19. september 2013

KRONIKK: Det ustabile fjellpartiet på Nordnes i Lyngen er et av de best overvåkede i verden. Men potensialet for samarbeid mellom de nordnorske fagmiljøene er lite utnyttet.

Et katastrofalt fjellskred fra Nordnesfjellet former bakteppet for storøvelsen Barents Rescue som i disse dager preger Lyngenområdet. Et stort fjellskred herfra kan generere 33 meter høye flodbølger som vil lamme hele området, spesielt bygda Lyngseidet, samt slå ut store deler av infrastrukturen i Nord-Troms.

Nordnorsk Fjellovervåking (NNFO) har ansvaret for overvåking av det ustabile området på Nordnesfjellet. Det benyttes svært avanserte systemer til å måle bevegelser i massene. Til å tolke resultatene og forstå mekanismene som forårsaker fjellskred, er man i dag avhengig av geofaglig ekspertkompetanse nasjonalt. Siden Troms er et av fylkene hvor det er kartlagt flest ustabile fjellsider i Norge, er det derfor et stort behov for landsdelsnær geofaglig kompetanse på fjellskred.

Kompetanseoppbygging i Nord-Norge vil ruste landsdelen på dette feltet og føre til økt trygghet hos befolkningen, samt bidra til sikrere rammevilkår for samfunns- og næringsutvikling i skredutsatte områder.

Dramatiske fjellskred
Deler av Pollfjellet på vestsida av Lyngenfjorden raste ut 30. juni 1810. Den fortsatt synlige bruddkanten på nesten to kilometer dokumenterer et av de største kjente fjellskred i Norge. En kan bare forestille seg dramatikken da tre flodbølger skylte inn over Lyngsdalen og krevde 14 liv. Dersom denne ulykka hadde skjedd i dag, hadde nok konsekvensene vært betydelig større.

Det er alminnelig antatt at klimaendringer med mer nedbør vil medføre flere jord- og fjellskred. I våre områder vil transportinfrastrukturen være spesielt utsatt. Det er derfor viktig å utvikle metoder for effektiv kartlegging og overvåking av ustabile fjellområder.

Fjernmåling med radarsatellitter
Det finnes i dag en rekke metoder for å måle bevegelse av ustabile fjellpartier. Felles er at de krever måleutstyr i fjellet, noe som ofte medfører store kostnader.

Norut og NGU (Norges geologiske undersøkelse) har i løpet av flere år samarbeidet om å utvikle teknikker for bruk av radarsatellitter for kartlegging og overvåking av fjellskredområder.

Ved å kombinere flere radarbilder tatt fra satellitt i bane cirka 800 kilometer over jorden, kan man med svært god nøyaktighet måle bakkens forflytning over tid. I praksis betyr det at vi kan måle relative bevegelser av samme størrelsesorden som en fingernegl, fra satellitter som er 800 kilometer unna jorden!

Bruk av jordobservasjonssatellitter er en kostnadseffektiv metode for overvåking. Ved å analysere historiske radarsatellittbilder er det mulig å si noe om tidligere bevegelse. Kostbart feltarbeid kan da fokuseres i områder med mest bevegelse. I løpet av de siste årene er det bygget opp et omfattende overvåkingssenter på Nordnesfjellet med beredskap gjennom selskapet Nordnorsk Fjellovervåking, som samarbeider med en rekke nasjonale aktører.

For å trygge sikkerheten til befolkningen er NNFO i dag avhengig av nasjonal faglig kapasitet, tilgjengelighet og høy geofaglig kompetanse både i kartleggingsfasen og operativ fase. Dette regimet er sårbart, og den nasjonale kapasiteten er ikke tilstrekkelig til geofaglig støtte av alle ustabile områder. Det er derfor stort behov for å bygge opp supplerende geofaglig kompetanse i landsdelen med spisskompetanse innen fjellskred.

Overvåking av ustabile fjellpartier er et ungt fagfelt hvor det er behov for mer kunnskap for å forstå skredmekanismer som er knyttet til berggrunnens sammensetning, struktur og deformasjonsegenskaper.

Norut besitter Norges fremste fagmiljø på miljøovervåking ved bruk av satellittdata. Instituttet har i mange år jobbet med å forbedre fjernmålingsteknikker for overvåking av fjellskred.

Viktig oppgave
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) ved Institutt for Geologi har en særlig viktig oppgave i å bidra til stedsnær geologisk kompetanse. Instituttet har i de siste årene uteksaminert flere mastergradskandidater innen temaet fjellskred. For å bygge opp langsiktig ekspertise ønsker UiT å etablere et fagmiljø med kompetanse i fjellskredproblematikk basert på faste/åremåls stillinger (professorat) og eksternt finansierte doktorgradsstudenter og postdoktorstillinger.

Fylkesrådet i Troms bevilget til UiT i februar i år 3.2 millioner kroner (RDA-midler) til å delfinansiere over fire år et professorat i geologi, med spisskompetanse i fjellskred, som et ledd i den foreslåtte regionale kompetanseoppbygningen. Dessverre mangler UiT fortsatt cirka ni millioner kroner for at prosjektet skal realiseres.

Det ustabile fjellpartiet på Nordnes i Lyngen er et av de best overvåkede fjellskred i verden. Dessverre er potensialet for samarbeid mellom de nordnorske fagmiljøene foreløpig lite utnyttet.

Sammen har vi en unik mulighet til å dekke hele verdikjeden fra instrumentering/infrastruktur i fjellet, målinger og analyse, til grunnforskning og utdanning av fageksperter/geologer.

Ved å øke satsingen på skredproblematikk/fjellskred, har vi mulighet til å etablere en sterkt, lokalt forankret kunnskapsbase som både styrker koplingen mellom grunnforskning på fjellskred og teknologisk ressursbruk, vil føre til økt trygghet for befolkningen og samtidig bidra til å sikre rammevilkårene for samfunns- og næringsutvikling i rasutsatte områder.

Kronikken er skrevet av
Tom Rune Lauknes, seniorforsker, Norut
Steffen Bergh, professor, Institutt for geologi, UiT - Norges arktiske universitet
Roald Elvenes, daglig leder, Nordnorsk Fjellovervåking IKS

Publisert i avisen Nordlys 19. september 2013.