Levekårsmessige konsekvenser av frafall i videregående skoler i Nordland 1994-2008

Levekårsmessige konsekvenser av frafall i videregående skoler i Nordland 1994-2008

Institutt: 
Norut
Type publikasjon: 
Rapport
År: 
2010
Volum: 
14/2010

I rapporten analyserer vi omfanget og de levekårsmessige konsekvenser av ulik grad av suksess i den videregående skolen (VGS) i Nordland. Analysen omfatter to kull, 1994-kullet og 1998-kullet og disse følges i henholdsvis 14 år og 10 år etter at de begynte på VGS.

I 2008, 14 år etter at 1994-kullet begynte i VGS, hadde 77 % av kullet fullført og bestått VGS. Dette var 16 prosent mer enn det vi målte 5 år etter at de begynte i VGS. Det var store forskjeller i fullføringsgraden etter sosial klasse og kjønn fem år etter at elevene hadde begynt i VGS, og disse forskjellene utjevnet seg i liten grad fram til 2008, 14 år etter at de begynte på VGS.

For å måle de levekårsmessige konsekvenser av ulike utfall i VGS har vi nyttet fire levekårsindikatorer: Graden av høyere utdanning, arbeidsmarkedsstatus, inntekt og graden av arbeidsledighet.

Ulik suksess i VGS hadde fått store levekårsmessige konsekvenser allerede i 2005 da elevene i 1994-kullet i gjennomsnitt var 27 år gamle. Disse forskjellene vil øke i styrke i årene som kommer, siden ulikhet i utdanning vil generere voksende ulikheter i inntekt og status. De som tar høyere utdanning, vil i gjennomsnitt få bedre betalte og mer interessante jobber i tillegg til mer makt, bedre helse og et lengre liv enn de som ikke tar slik utdanning.

Utviklingsbanen for 1998-kullet viste seg å være nær en kopi av hva som skjedde med 1994-kullet. De endringer og forbedringer som ble gjort i undervisningsoppleggene i VGS mellom 1994-2002, har ikke gitt nevneverdige endringer verken i gjennomstrømning, eller frafall i VGS, og heller ikke i de levekårsmessige konsekvenser som ulik suksess i VGS medførte.