Satellitter gjør skituren tryggere

Satellitter gjør skituren tryggere

30. september 2013
Seniorforsker

Tromsøforskere ønsker å etablere et kompetansesenter for snøskredovervåkning.

Med satellitter og ubemannede fly vil vi i kunne måle snøen overalt, og i tillegg vil vi kunne varsle snøskred, snøsmeltning, flom og klimaendringer bedre. Tromsøforskere ønsker å etablere et kompetansesenter for snøskredovervåkning.

Vinteren 2013 gikk en rekke store snøskred i Troms. De førte til stenge veier i ukesvis, evakuerte lokalsamfunn og seks omkomne. Halvparten av alle skredulykker med dødelig resultat i Norge de siste ti årene skjedde i Tromsøområdet. Den store økninga i toppturer er en viktig årsak til de mange skredulykkene.

Skredene i 2013 ble utløst etter langvarige snøfall som la seg oppå ustabile snølag forårsaket av mildvær og regn i slutten av februar. Gjennomgående for hele perioden var det stort sett varslet moderat skredfare.

Du kan selv lese skredvarslene på nettsiden varsom.no. De baserer seg på værprognoser og kunnskap om snøforholdene i fjellene. Vindretning, temperatur og ustabile lag med snø og en rekke andre forhold spiller inn. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Meteorologisk Institutt utarbeider varslene sammen.

Skredobservatører
For å bøte på manglende observasjoner har NVE ansatt flere skredobservatører som skal gjøre målinger i fjellene. I Tromsøområdet er 1-2 personer i aktivitet. Selv om dette er en betydelig forbedring fra tidligere, ser vi at et par personer i liten grad kan overvåke de varierende forholdene vi har i fjellet.

Norut arbeidet i vår med å teste ut bruk av radarsatellitter og ubemannede fly til snøskredovervåkning. Denne forskningen har til nå hatt to formål. For det første ønsker vi å kunne oppdage skred som har blitt utløst. Dette klarte vi å demonstrere godt både med høyoppløste radarsatellittbilder og med ubemannede fly på skredene på Senja og på Kattfjordeidet i mars/april.

Det andre formålet er å kunne måle egenskaper ved snøen som dybde, lagdeling og fuktighet som kan være viktig for å varsle skred. Med radarsatellitter kan vi i dag måle fuktighet i snø. Vi observerte med satellitt at snøen hadde vært våt høyt oppe i fjellsidene sent i februar. Dette laget med våt snø skulle senere vise seg å være en viktig faktor til at det ble høy skredaktivitet.

Resultatene fra denne forskningen må kunne sies å være svært lovende, og vil på sikt kunne inngå i skredvarsling. Resultatene vil i bli høst presentert på skred- og satellittkonferanser.

Satellitt og ubemannede fly
Vi ser samtidig at satellitter har visse begrensninger. Vi kan ikke måle viktige egenskaper som dybde og lagdeling med dagens satellitter. Vi ønsker derfor å bruke ubemannede fly med radarer som trenger igjennom snøen og måler dybde og ulike lag. Kamera som karakteriserer overflata til snøen vil også kunne gi detaljert informasjon i skredområder. Samtidig får vi testet ut teknologi som kan komme i framtidas satellitter.

Norut søker derfor i lag med Norges Geotekniske Institutt (NGI) i høst om et stort forskningsprosjekt, der vi foreslår å bygge opp et kompetansesenter på snøskredovervåkning basert på satellitt og ubemannede fly. Vi har ambisjoner om at dette senteret kan bli ledende i verden på denne typen overvåkning.

Vi har tro på at et nytt kompetansesenter på overvåkning av snøskred vil gi grunnlag til forbedret skredvarsling og bedret kunnskap om hvor og når det går snøskred. Sist vinter så vi også skred fra satellitt som ikke var rapportert fra før, siden de gikk i områder der få ferdes. Arkiverte satellittbilder kan også vise hvordan snøen var i forkant av skredene.

Forskere i Tromsø er allerede internasjonalt ledende på bruk av satellitter til overvåkning av snø. Disse kartene blir f eks brukt av kraftselskapene til å beregne snømengden i kraftmagasinene. Andre brukere som forskere, meteorologer, hydrologer med ansvar for flomberedskap og økologer innen naturforvaltning bruker også satellittbaserte snøkart.

Kan måle overalt
Norut har samarbeidet med Kongsberg Satellite Service (KSAT) siden 1990-tallet om å ta i bruk ulike satellittsensorer til snøkartlegging. I dag bearbeides bilder fra ulike satellitter automatisk på KSAT. Snøkartene leveres til en rekke brukere nasjonalt og internasjonalt.

Fordelen med satellitter er at man kan få målinger overalt. Slike data er et verdifullt supplement til mer detaljerte bakkemålinger noen få steder i fjellet eller på de meteorologiske stasjonene. I dag overvåker vi Norge, Sverige og Finland daglig. Kartene blir snart utvidet til å dekke hele Europa. Norut og KSAT samarbeider i et EU-prosjekt med forskere fra Finland, Sveits og Østerrike om å levere snøkart for hele Europa.

Tromsø går foran
EU skal også skyte opp en rekke nye satellitter fra 2014. Disse satellittene gir oss mulighet til å overvåke hele verden hyppig og med svært god kvalitet. For norske forhold er spesielt Sentinel 1-satellittene viktige. Den første av disse skytes opp i mars 2014 og vil ha en radar med spesielt gode egenskaper. Den vil være i stand til å overvåke Nordområdene i stor detalj daglig og uavhengig av vær og lysforhold. For snøtjenesten vil dette være et stort skritt framover.

Overvåkning av snø er viktig både lokalt og globalt. Forsknings- og teknologimiljøet i Tromsø er internasjonalt ledende innen dette området, og satser nå på å bygge et senter i Tromsø som skal ha ansvar for overvåkning av skredfarlig terreng. Dette er viktig både for å planlegge sikrere skiturer, for å overvåke våre kraftressurser og for å studere endringer i snøen som skyldes klimaendringer.

Vi har tro på at et nytt kompetansesenter på overvåkning av snøskred vil gi grunnlag til forbedret skredvarsling og bedret kunnskap om hvor og når det går snøskred.

Kronikken er publisert i Nordlys 27.9 i forbindelse med Forskningsdagene.